- Feil å redusere dieselavgiften!

Norge og flere europeiske land skrev i 1999 under på Gøteborgprotokollen, der de forpliktet seg til kraftige kutt av nitrogendioksid innen 2010. Mens Finland og en rekke østeuropeiske land har nådd målet eller er på god vei til å oppfylle forpliktelsene sine, henger Norge langt etter. Nitrogendioksid kan gi store helseskader, ødelegge avlinger og forurense vassdrag.

Hvert år dør 20.000 europeere som følge av utslippene, mener EU. Utslipp av nitrogendioksid kommer i hovedsak fra dieselmotorer.

Forsker Vigdis Vestreng ved institutt for geofag på Universitetet i Oslo, mener fokuset på CO2-utslipp de siste årene, har gjort at problemene rundt nitrogendioksid har kommet i skyggen. Hun etterlyser en mer helhetlig klimapolitikk.

- Det var en feilslått strategi å redusere dieselavgiften, for å oppnå kutt i CO2-utslippene. Dette har medført en enorm økning i forbruket av diesel, og påfølgende utslipp av nitrogendioksider. Diesel er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn bensin, sier Vestreng.

Med Gøteborgprotokollen forpliktet Norge seg til å redusere utslippene av nitrogendioksid med 29 prosent målt i forhold til 1990. Foreløpig har man bare klart å kutte 8 prosent.

- Jeg tror ikke vi kommer til å nå målet om utslippskutt innen 2010. Problemet er at ingenting skjedde da vi først forpliktet oss i 1999. Vi har hatt god tid, men politikerne har ikke hatt noen strategi for komme i havn, sier hun.

Utslippene har også store konsekvenser for avlinger og vassdrag. Selv med drastiske kutt i utslippene, vil forurensning av vassdrag i Sør-Norge og Europa føre til problemer flere år frem i tid, sier Vestreng. Hun mener at belønninger og bedre informasjon kan få folk flest til å gjøre noe med klimaproblemene. Men også økonomiske straffer til de som ikke gjør en innsats, mener hun kan fungere.

- Et skikkelig prissjokk, med bensin- og dieselpriser på 30 kroner literen, er kanskje det som må til? sier Vestreng.