Ingen medalje for hygiene

En arbeider spiser lunsjen sin under kummelige og varme forhold i et sovetelt satt opp av et entreprenør selskap i Beijing. Arbeideren, som kommer fra en annen del av Kina, legger vann- og kloakkrør i det nyrenoverte sykehuset Beijing Chao-Yang.
En arbeider spiser lunsjen sin under kummelige og varme forhold i et sovetelt satt opp av et entreprenør selskap i Beijing. Arbeideren, som kommer fra en annen del av Kina, legger vann- og kloakkrør i det nyrenoverte sykehuset Beijing Chao-Yang.

<pEn storstilt kinesisk kampanje har hatt som mål å bedre hygienen og redusere åpenbar urenslighet før OL. Men Kina tar neppe medalje på dette området.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En vennegjeng på seks ungdommer i 24-25-årsalderen feirer det forestående OL og gjensynet med hverandre på en liten restaurant i sentrum av Beijing, bare noen hundre meter fra Tiananmen, Den himmelske freds plass. De fem unge mennene er kommet fra Beijing og provinsene Hebei, Hunan og Shandong for å treffes for første gang på ett år. Og de har det hyggelig og er meget vennlige mot både hverandre og andre restaurantgjester.

– Pfui, sier det plutselig og helt uten forvarsel. En av de unge mennene, Zhang heter han, sender en ny spyttklyse rett i gulvet ved bordet. Ingen av kameratene sier noe. Ingen av de ansatte på restaurant «Gullbønnen – lokal familiemat» sier noe heller.

Forbudt

Kinesiske myndigheter har i lang tid før OL drevet kampanje mot spytting. I tillegg til å forby det på offentlig sted, har man i tekst og bilder forsøkt å forklare at det er usunt og dårlig for folks helse. Dessuten virker det grisete og motbydelig for tilreisende som kommer hit til den store sportsbegivenheten i august. OL-ånden brukes for å fremme en rekke gode formål.

Men uvanen sitter dypt i den kinesiske folkesjelen. Folkerepublikkens første og andre generasjon store ledere, som Mao Zedong og Deng Xiaoping, hadde spyttebakkene framme når de møtte utenlandske ledere. Som regel traff de.

Nå er det nye tider, og dagens ledere går personlig i spissen for en annen holdning. Men det er ikke trengt dypt ned i befolkningen, selv om det er en bevissthet om at praksisen ikke er bra.

Det er for øvrig ikke bare én type griseri ved bordet. Sigarettsneiper i stort antall, matrester og ølkorker flyter rundt hele bordet i betydelige mengder. Men etter spytting for 37. gang, i det som er blitt en dam, klarer vi ikke å la være å spørre Zhang: Hvorfor gjør han dette?

– Vi anklager deg ikke, sier vi for å forsøke å ikke fornærme ham. – Vi er bare nysgjerrige.

Men det er ikke helt sant.

– Jeg hater det!

Zhang blir meget brydd. Han holder seg spontant over munnen og ser ned, helt taus først. Noen sekunder er det stille rundt bordet.

– Jeg prøver å slutte, sier han så. – Det er sigarettene, røykingen. Jeg røyker 60 om dagen.

Den unge ingeniøren påstår ikke at han ikke vet. Kameratene er stumme. De er heller ikke helt fri for uvanen, selv om ingen kan hamle opp med Zhang. Vi spør Zhangs kjæreste. Hva synes hun? Og det er ingen tvil. Hun kommer bare med én setning, nærmest for å ta igjen:

– Jeg hater det!

– Jeg skal slutte å røyke når vi skal ha barn, betror Zhang oss litt senere. Han vil fortsatt være vår venn og er den siste av de fem barndomsvennene som forlater oss den kvelden, fascinert av de to norske journalistene fra det lille, men steinrike landet langt mot nord i Europa.

– Ingenting vi kan gjøre...

Restauranteierne Wang og Guo bekrefter at de misliker det som skjer sterkt, men hevder de bare må finne seg i det og tørke opp når gjestene er gått. Noen myndighetskampanje har de ikke hørt om, og politiet kan de i hvert fall ikke påkalle. Avstanden fra den ene til den andre enden av Den himmelske freds plass synes uendelig lang.

Dessuten har de, som det store flertallet av små restauranteiere i Kina, mer å rydde opp i: Kjøkkenet som ligger ved siden av det ene, utiltrekkende toalettet. Kokken som rensker fisk på en ubeskrivelig skitten matte på kjøkkengulvet. To døde fisk som flyter i akvariet.

Men vi spiste på restauranten, godt og meget rimelig. Ingen av oss ble syke. Det er også en del av historien. (©NTB)


Personvernpolicy