Fare for storkrig i Midtøsten

Amerikanske soldater laster bomber om bord i et fly på rullebanen til hangarskipet USS Abraham Lincoln i Golfen. Foto: Scanpix/AFP.
Amerikanske soldater laster bomber om bord i et fly på rullebanen til hangarskipet USS Abraham Lincoln i Golfen. Foto: Scanpix/AFP.

<pFredsforsker Stein Tønnesson tror likevel helst det vil gå godt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag og torsdag har Iran gjennomført krigsleker ved det strategisk viktige Hormuzstredet. Foto: Scanpix/AP.Onsdag og torsdag har Iran gjennomført krigsleker ved det strategisk viktige Hormuzstredet. Foto: Scanpix/AP.

- Jeg vil si det er omtrent 20 prosent sjanse for et israelsk angrep mot Iran i sommer eller høst. Jeg vil sette en 30 prosent på en tilnærming mellom Iran og USA, kanskje særlig etter at en ny president kommer på plass i Det hvite hus. Det er også presidentvalg i Iran neste sommer. Så jeg setter oddsene for at det blir en fredelig løsning på situasjonen høyere enn oddsene for krig, sier direktør i fredsforskningsinstituttet Prio, Stein Tønnesson, når ABC Nyheter ber ham vurdere sannsynligheten for et israelsk anslag mot Iran den nærmeste tiden.

- Men mest sannsynlig tror jeg vi vil se en fortsatt krise uten avklaring. Dersom det kommer et israelsk angrep tror jeg det er omtrent 50 prosents sjanse for en opptrapping til storkrig i regionen, der alle land i området vil bli berørt.

Olje

Både onsdag og torsdag har Iran gjennomført storstilte militærøvelser ved det strategisk viktige Hormuzstredet, der landet blant annet har prøvd ut raketter som sies å ha lang nok rekkevidde til å nå Israel. Militærøvelsen skal være «ment som tilsvar til amerikanske og israelske trusler», het det i en melding på statlig iransk fjernsyn.

Hormuzstredet er gjennomfartsåre for 40 prosent av oljen som forbrukes i verden.

- Dersom det kommer et israelsk angrep, tror jeg det blir en begrenset aksjon, med en slags demonstrativ funksjon, sier Tønnesson.

- Ha slags reaksjon kan man i så fall vente fra iransk hold?

De kan nok finne på mye elendighet. - De kan nok finne på mye elendighet. Men Israel og USA vil tenke gjennom denne eventualiteten. Derfor vil de kanskje finne en måte å angripe på som er ment ikke å utløse en alt for sterk iransk reaksjon. Jeg vil tro at man, dersom et angrep gjennomføres, vil se det i form av et nålestikkangrep mot et atomanlegg. Dette vil ha til hensikt å demonstrere israelsk handlingsvilje, slagkraft og evne til å ramme et mål. Da må Iran svare på det, og hvis de skal gjøre det, vil de neppe svare massivt med en gang. De vil antakelig svare med et eller annet tiltak som demonstrerer Irans handlekraft. Det kan for eksempel være en rakett mot Israel, en aksjon i Libanon, eller senking av et skip i Hormuzstredet. Det kan også eventuelt være at de støtter sjiamilits i et angrep mot amerikanske styrker i Irak, skjønt de vil nok foretrekke å ramme Israel, ikke USA. I verste fall kan dette lede til ytterligere mottiltak, og opptrapping til en ny krig i regionen.

Amerikansk støtte

Israelske soldater fra Kfir-brigaden fotografert ved en øvelse torsdag. Foto: Scanpix/EPA.Israelske soldater fra Kfir-brigaden fotografert ved en øvelse torsdag. Foto: Scanpix/EPA.

Israel har sterk støtte i amerikansk politikk, og er det landet som mottar størst militær bistand fra USA. Nylig godkjente den amerikanske Kongressen en økning i den militære bistanden på 170 millioner dollar. Dette er del av en fersk tiårsplan der USA til sammen har lovet landet 30 milliarder dollar i subsidier til forsvarstiltak.

I juni gjennomførte det israelske luftvåpenet øvelser over det østlige Middelhavet. Amerikanske myndigheter kalte dette «øvelser på et mulig anslag mot Irans kjernefysiske anlegg».

Den israelske transportministeren Shaul Mofaz er tidligere sjef for landets hær. Forrige måned skapte han storm da han uttalte at Israel ikke ville ha noe annet alternativ enn å angripe Iran dersom landet ikke stanser sitt atomprogram.

- Samtidig som man har en skarp retorikk ser vi også tendenser til tilnærming mellom partene. EUs utenrikspolitiske sjef Javier Solana har fått i oppdrag fra de fem vetomaktene i FNs Sikkerhetsråd, samt Tyskland, å forhandle med Iran. Han har levert et pakkeforslag, der ikke bare atomspørsmålet er med, men også en del gulrøtter for Iran. Dette var et svar på et tidligere forslag fra Iran som faktisk lignet på forslaget fra verdenssamfunnet. Hovedforskjellen er at Solana krever stans i Irans atomanriking mens det forhandles. Det nekter Iran å godta. Nå er det meningen at Solana skal vende tilbake til Iran denne måneden, sier Tønnesson.

president Ahmadinejad har holdt litt kjeft - Det har også vært en periode der president Ahmadinejad har holdt litt kjeft, mens andre representanter for iranske myndigheter har uttalt seg i mer forsonlige ordelag enn presidenten har for vane.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har gjentatte ganger kommet med sterke utfall mot Israel. Rakettøvelsen i går bryter med den positive trenden Tønnesson beskriver. Oljeprisen hadde faktisk også gått litt ned fordi det så bedre ut med Iran-spørsmålet før prøveoppskytingene fikk prisen til å stige igjen.

Frykter trefrontskrig

- Jeg tror likevel ikke USA vil angripe Iran. Pentagon er til de grader imot en trefontskrig i Irak, Afghanistan og Iran. Jeg tror ikke president Bush kan få sine generaler med på noe så risikabelt. Det eneste mulige angrepet nå er israelsk, sier Tønnesson.

Verdenssamfunnet har lenge fryktet at det iranske atomprogrammet ikke har fredelige hensikter, som iranerne selv hårdnakket har hevdet, men at det har som siktemål å fremskaffe atomvåpen. Skrekkvisjonen for Israel er et fiendtligsinnet Iran væpnet med slike. Det er allment antatt, selv om det ikke er bekreftet av israelske myndigheter, at Israel er det eneste landet i regionen som besitter atomvåpen per i dag.

nok anriket uran til et atomvåpen innen et år - Iran vil antakelig ha nok anriket uran til et atomvåpen innen et år dersom de bryter samarbeidet med det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og setter alt inn på å produsere våpenuran, men spørsmålet er om de har teknologien til å bygge et slikt våpen, ikke minst et som er lite nok til å settes inn i et stridshode på en rakett, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Steinar Høibråten, til ABC Nyheter. Han er ekspert på Irans atomprogram.

- De lærde strides, men jeg antar det vil ta i hvert fall ytterligere et par år før Iran mestrer all nødvendig teknologi, sier han.

- Strøm, ikke våpen

Irans president Mahmoud Ahmadinejad blåste av krigsfaren da han besøkte Malaysia denne uken. Foto: Scanpix/AFP.Irans president Mahmoud Ahmadinejad blåste av krigsfaren da han besøkte Malaysia denne uken. Foto: Scanpix/AFP.

Iranske myndigheter har hele veien insistert på at landets program for anriking av uran kun har som formål å skape elektrisk strøm, ikke våpen. Den iranske generalen Hossein Salami uttalte etter prøveskytingen av raketter i Hormuzstredet at militærøvelsen i den Persiske Golf er ment å «demonstrere vår besluttsomhet og makt overfor fiender som de siste ukene har truet den iranske staten».

- Det er en nokså bred enighet i Iran om at man ikke skal la seg pille på nesen og at man har rett til et fredelig atomprogram. En bred folkelig mening støtter en litt bastant linje der. Likevel er det mange som ikke ønsker en fullt så krigersk retorikk. Den konservative fløyen som nå dominerer står steinhardt mot USA og for Irans uavhengighet, men det er sterke trender også blant disse om at man ønsker en mer pragmatisk linje enn den krigerske retorikken til president Ahmadinejad bærer bud om, sier førsteamanuensis ved Institutt for Midtøsten og Afrikakunnskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik, til ABC Nyheter.

Personvernpolicy