- Naturlig rus av babysmil

Ikke bare varmer et babysmil en mors hjerte, det utløser også en reaksjon i belønningssenteret i hjernen hennes, viser ny amerikansk forskning.

Funnet kan hjelpe forskerne videre med å forstå det spesielle båndet mellom mor og spedbarn, og hvorfor det noen ganger går galt, sier Lane Strathearn ved Texas Children’s Hospital.

- Forholdet mellom mødre og spedbarn er avgjørende for barnas utvikling. Av ukjente årsaker utvikler dette forholdet seg unormalt i noen tilfeller. Det kan resultere i forsømmelse og overgrep, som igjen kan få fryktelige konsekvenser for et barns utvikling, sier han ifølge Science Daily.

Blide, triste og nøytrale

For å studere dette forholdet fikk forskerne 28 førstegangsmødre, med spedbarn i alderen fem til ti måneder, til å se på bilder av sine egne babyer og andre spedbarn, mens hjernene deres ble skannet.

Det kan være at det å se sin egen baby smile er som en naturlig rus. Områder i hjernen med økt blodtilførsel lyser opp på skanneren og gir således forskerne en idé om hvor det er aktivitet i hjernen.

På noen av bildene var babyene smilende og lykkelige, på andre var de triste og på enda andre hadde de nøytrale ansiktsuttrykk.

Belønning og avhengighet

Forskerne kom fram til at når mødrene så sin egen babys fjes, så lyste områdene i hjernen som knyttes til belønning opp. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Dopamin spiller også en rolle i forhold til avhengighet. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære.

- Det kan være at det å se sin egen baby smile er som en naturlig rus, sier Lane Strathearn.

Studien hjelper således med å forstå hvordan en mors hengivelse til sitt barn oppstår.

Mødrene opplever en kraftig økning av stoffet dopamin, det samme kjemikaliet som det produseres mye av hos dem som bruker kokain eller nikotin, forklarer en annen av forskerne, Read Montague, fra College of Medicine i Houston, til USA Today.

- Alle gode mødre er er avhengige av sine nyfødte barn. De vil gjøre alt og enda litt mer for dem, sier han.

Bildene der babyene hadde triste eller nøytrale ansiktsuttrykk skapte også en reaksjon i mødrenes hjerner, men effekten var betydelig mindre.

Og når babyene gråt spilte det lite rolle om det var mødrenes egne babyer eller andres, reaksjonen var tilnærmet lik.