- Klimahåp etter G8-møte

<p class="hidden">USAs president George W. Bush på vei til gruppefotografiet under denne ukens forhandlinger i Japan. Foto: Scanpix/AFP. </p>
USAs president George W. Bush på vei til gruppefotografiet under denne ukens forhandlinger i Japan. Foto: Scanpix/AFP. 

<pBellona-leder Frederic Hauge er optimistisk etter G8-ledernes utspill tirsdag.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bellonas Frederic Hauge lever i håpet om klimakutt. Foto: Scanpix/ Sara Johannessen.Bellonas Frederic Hauge lever i håpet om klimakutt. Foto: Scanpix/ Sara Johannessen.

Gruppen av verdens åtte rikeste land ble tirsdag enige om minst å halvere de globale utslippene av klimagasser innen 2050. Statslederne har hyllet utspillet som et gjennombrudd, mens mange miljøvernsorganisasjoner mener det virker tannløst, melder AFP.

Lederen av norske Bellona, Frederic Hauge, mener på sin side at utspillet er et stort skritt i riktig retning.

- Dette gir håp frem mot forhandlingene i København i slutten av 2009, sier Hauge til ABC Nyheter.

Nytt Kyoto

USA og flere større utviklingsland ble under klimakonferansen på Bali i desember enige om å få i stand en ny klimaavtale innen utgangen av 2009. Den nye avtalen skal erstatte Kyotoavtalen, som utløper i 2012, og forhandlingsmøtet skjer i København i slutten av 2009.

Etter en natt med tøffe forhandlinger i den japanske byen Toyako tirsdag ble lederne for G8-landene, verdens åtte fremste økonomiske stormakter, enige om å skjerpe språkbruken i forhold til klimautfordringene.

USAs president George W. Bush har tidligere avvist sterkere utsagn enn at de største økonomiene «seriøst burde overveie» kutt i utslippet av drivhusgasser. Slike utslipp har fått skylden for de økende gjennomsnittstemperaturene i verden.

«Visjon»

G8-landenes ledere erklærte at de deler en «visjon» om å redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2050.

- Bare siden i fjor ser vi en utvikling som viser at forståelsen av dette problemet er økende, sier Bellona-leder Hauge til ABC Nyheter.

- Er et slikt kutt realistiske?
- Det er en stor utfordring vi står overfor, men vi har ikke noe valg.

- Bellona ga nylig ut en rapport, der vi har sett på forskjellige muligheter for utslippskutt. FNs klimapanel anbefaler kutt på 50-85 prosent. Vi mener 50 prosent er for lite, men likevel en fantastisk forbedring i forhold til tidligere utspill.

- Det vi må legge mest vekt på er energieffektivisering. Det er mulig innen mange sektorer å få til en bedre utnyttelse av energien. I tillegg blir CO2-håndtering svært viktig. Vi må også ta i bruk biobrensel.

- Nettopp bruken av biobrensel har fått noe av skylden for matvarekrisen verdens fattige står overfor i dag?
- Ingen i Bellona er forbauset over konflikten omkring matvarekrisen. Men jeg mener den er prematur. For å få finansverdenen interessert i å investere i andre og tredje generasjons biobrensel må det finnes et marked. Og dette kommer ikke før man er gjennom første generasjon. Vi er optimistiske med hensyn til videreutvikling av biobrensel, blant annet ved muligheten for bruk av alger i produksjonen av slikt drivstoff, sier Hauge.

Utviklingsland

Norsk oljeproduksjon er langt mer miljøvennlig enn den i utlandet, sier StatoilHydro. Foto: Scanpix/StatoilHydro.Norsk oljeproduksjon er langt mer miljøvennlig enn den i utlandet, sier StatoilHydro. Foto: Scanpix/StatoilHydro.

I sin rapport legger Bellona også vekt på bruk av sol- og vindkraft, samt andre fornybare energikilder.
G8-lederne oppfordret også større utviklingsland til å være med å kuttene, noe særlig USA har insistert på at er nødvendig for å få i stand en forpliktende avtale.

Onsdag har G8 et utvidet møte med lederne for store utviklingsland som Kina, India og Indonesia.

- De rike landene må også ta mer enn 50 prosent av de samlede klimakuttene. Slike mål betyr at de rike landene må se for seg kutt opp mot 80 prosent, sier Hauge.

- Hvilke tiltak bør skje i Norge?

- Vi trenger en videre omfattende satsing på CO2-håndtering, og fornybar energi. Det ekstra ansvaret for de rike, allerede utviklede landene innebærer også at selskap som Statoil må redusere sin eksport av fossilt brensel kraftig, og erstatte den med fornybar energi, sier Hauge.

StatoilHydro

Informasjonsdirektør i StatoilHydro Ola Morten Aanestad stiller seg hoderystende til Hauges forslag om kutt i norsk olje- og gasseksport.

- Olje og gass på norsk sokkel produseres med cirka en tredjedel av det utslippet som er gjennomsnitt internasjonalt, så hvert fat som reduseres på norsk sokkel blir erstattet av et annet fat med høyere CO2-utslipp, sier han til ABC Nyheter.

- Vi jobber målrettet for å være en del av løsningen på klimautfordringen, og ikke bare en del av problemet. Noe av det viktigste vi kan bidra med er energieffektivisering på våre anlegg. Ellers jobber vi med å utvikle forretning innen fornybar energi.

- Hvor mye av deres årlige profitt investeres i fornybare energikilder?
- Det er nok en forsvinnende liten del av våre totale investeringer. Vi er litt inne i vindkraft i Norge, og vil nå investere 400 millioner i verdens første flytende vindturbin. Vindkraft til havs og biodrivstoff er de to områdene der vi mener vi har komparative fortrinn, men vi har også gjort investeringer innen solenergi.

- I tillegg vil erstatning av kull med gass i energiproduksjonen i Europa kunne være et viktig bidrag til reduksjon av klimagassutslippene, sier Aanestad, som fremholder at StatoilHydro også har vært pionerer innen fangst og lagring av CO2.

- Patetisk

Ikke alle miljøvernsgrupper er imidlertid for tirsdagens utspill som Bellona-leder Hauge.

- G8 har atter sviktet verden og utsatt det vanskelige, men helt avgjørende, spørsmålet om hva man vil forplikte seg til her og nå. For å kunne holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen under to grader, og dermed avverge de verste klimaendringene, må industrilandene redusere sine CO2-utslipp med minst 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020, sier fungerende leder for Greenpeace i Norge, Bente Myhre Haast, til ABC Nyheter.

Greenpeace mener industrilandene er nødt til å oppnå en reduksjon nærmere 80-90 prosent innen 2050 for å muliggjøre en global halvering av det samlede CO2 utslippe innen samme år.

- Ting tyder på at avtroppende president Bush også denne gangen har hatt for stor innflytelse på G8-møtet, sier Haast.

USA er den eneste større verdensmakten som ikke har ratifisert Kyotoavtalen. Bush argumenterer med at avtalen er urettferdig siden den ikke stiller krav til vekstøkonomien som Kina og India.

G8 består av Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland og USA.


Oppdatert med kommentarer fra Greenpeace.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus