Nathaniel Mayer: «Why Don’t You Give It To Me?» (Alive)

Mayer redder sommeren

Mayer redder sommeren
Mayer redder sommeren

<pNathaniel Mayer redder sommeren, mener Øyvind Pharo i ukas Blues Groove.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sommeren er reddet. Jeg har endelig fått fatt i en av fjorårets mest oppsiktsvekkende album i blues/soul/garage-undergrunnen: Nathaniel Mayers «Why Don't You Give It To Me?», utgitt på det uavhengige selskapet Alive Records, som fansen til Junior Kimbrough og R.L. Burnside sverger til som et bedre plateselskap enn Fat Possum.

Albumet ble spilt inn i Mayers hjemby Detroit, Michigan og mikset i Akron, Ohio, hjembyen til The Black Keys, et band som kan anes i lydbildet. Grunnen er at Black Keys' Dan Auerbach ikke bare er den ene av de tre produsentene på plata, men han bidrar også i høy grad med sitt tunge og bluesladete gitarspill, som dels er i Junior Kimbroughs ånd og dels psykedelisk soul/funk.

De to andre produsentene er trommeslageren Dave Shettler fra Detroit, garagebandet SSM og albumets andregitarist, Matthew Smith fra Outrageous Cherry, enda et Detroit-band. Dessuten er Detroit også representert gjennom bassist Troy Gregory fra The Dirtbombs.

«Why Don’t You Give It To Me?»«Why Don’t You Give It To Me?»

Med andre ord et møte mellom to generasjoner Detroit R'n'B. Mayer (f. 1944) tilhører den første blomstringen av R&B/soul som oppsto samtidig med den fantastiske suksessen til Tamla Motown, på en tid da bilindustrien gikk for fullt og Detroit kunne representere den svarte befolkningens håp om å få ta del i noe av den amerikanske drømmen, om ikke annet som forbrukere. Mayer ble ikke med i artiststallen til Motown, men skapte furore som 18-åring med den glødende singelen «Village Of Love» på det lille selskapet Fortune. Backet av bandet The Fabulous Twilights kom han inn på Billboards Top 40. Han fortsatte å utgi sin grovmalte R'n'B utover på 60-tallet uten noensinne å komme i nærheten av hitlistene igjen, og fra 70-tallet av ble det stille rundt ham. Men legenden om Nathaniel Mayer forble sterk i denne byen der rock'n'roll-beist som Iggy Pop og Mitch Ryder skvulpet rundt i et hav av svart musikkinnflytelse.

Utover på 1990-tallet da USAs gamle industrielle kjerneområde i nordøst var blitt omdannet til det såkalte rustbeltet, ble fraflyttingsbyen Detroit arnestedet for garasjerockens triumfartede gjenkomst. Unge gitarband med punk og grunge i bakhodet kastet seg over obskure R'n'B-klassikere fra Detroit og andre sentra for svart musikkhistorie. Detroit Cobras nyinnspilte «Village Of Love», mens kanadiske The Sadies og Jon Spencer Blues Explosion slo seg sammen med folk fra Dirtbombs for å få fram Andre Williams, Mayers gamle kollega fra Fortune Records.

På 2000-tallet begynte Mayer å opptre med bandet til eks-Detroit Cobra-musikeren Jeff Meier. Hans hese, raspende farlige soulbrøl hadde ikke mistet noen av sine skarpe kanter. Med unge Detroit-musikere i studio spilte Fat Possum inn comebackalbumet hans i 2004. Albumet som ble utgitt under tittelen «I Just Want To Be Held» er i beste Wilson Pickett-tradisjon og ble en sensasjon.

Bluesflambert garasjesoul

Men ved overgangen til Alive Record har Nathaniel Mayer laget en R'n'B-plate som ikke ligner på noe annet. Der Fat Possum-albumet kan sies å være retrosoul og klassisk i formen til tross for sin hemningsløst lidenskapelige vokal, er «Why Don't You Give It To Me» mer minimalistisk og nedstrippet. Det fem minutter lange åpningssporet som en messende Hill Country-blues med duvende langsomme dommedagsriff på gitaren til Auerbach. «White Dress» er hyper pubertal «Stooges-møter-Little Richard», med uovervinnelig gitarvegg. «I'm A Lonely Man» og «Please Don't Drop The Bomb» er pakket med mystikk og space-effekter. «What Would You Do» har funky Stax-riff på gitar - men det låter rusten piggtråd - mens ni minutter lange «Doin' It» er free funk, Funkadelic og Dyke & The Blazers møter Beefheart. Før det roes ned i Mayers eneste originallåt, men kanskje albumets sterkeste, den gripende og sensuelt pianoakkompagnerte «Why Doncha Show Me» som følges av albumets største overraskelse; soulreggae-stjernen Delroy Wilsons «Dancing Mood». Komplett med hawaii-gitar.

Det tjener til Mayers og produsentenes ære at en såpass uventet låt er den eneste coverlåten. Mayer og de tre unge garagerockerne i produsentteamet har laget resten av repertoaret. Albumet står som et monument. Over hva er jeg ikke helt sikker på. Mayer ble rammet av slag 18. april og innlagt på sykehus i Detroit. Det har ikke lykkes å finne ut av tilstanden hans, men etter en uke ble det rapportert at han var på bedringens vei, blant annet ved utstrakt lytting til James Brown.

Mayer fortjener å høste flere frukter av sitt comeback. Flere fortjener å høre ham.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus