- 75 prosent er unødvendig blinde

Denne gutten har fått behandling ved en av klinikkene som er startet opp i regi av Lions Norge. (Foto: Bjørn Aslaksen, Lions)
Denne gutten har fått behandling ved en av klinikkene som er startet opp i regi av Lions Norge. (Foto: Bjørn Aslaksen, Lions)

<pDet er 37 millioner blinde mennesker i verden. 75 prosent av tilfellene kunne vært forebygget eller helbredet. Norsk prosjekt hjelper 13 millioner mennesker. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Organisasjonen Lions Norge har siden 1993 drevet øyehelseprosjekter med støtte fra Norad. Hittil har totalt 88,4 millioner kroner gått til øyehelsetiltak for fattige mennesker i Afrika.

Prosjektene har til nå resultert i seks øyeklinikker, seks poliklinikker og to opplæringssentre, over 70.000 pasientundersøkelser og 34.000 øyeoperasjoner. 13 millioner mennesker i Uganda og Malawi har fått et tilgjengelig øyehelsetilbud.

En øyelege per million innbyggere

Dag Riise, som er spesialist i øyehelse og arbeider med Lions Norge, forteller at Afrika er det kontinentet med flest tilfeller av blindhet i forhold til innbyggertall, men at tilbudet innen øyehelse mange steder er svært begrenset:

F.v. øyelege Dag Riise, statssekretær Håkon A. Gulbrandsen og professor Jan Holtet fra Lions Aid Norway. (Foto: L. A. Brækhus)F.v. øyelege Dag Riise, statssekretær Håkon A. Gulbrandsen og professor Jan Holtet fra Lions Aid Norway. (Foto: L. A. Brækhus)

- I Uganda har de mindre enn én øyelege per million innbyggere. Det betyr av vi skulle hatt bare tre øyeleger i hele Norge, om forholdene var tilsvarende her, sier Riise til ABC Nyheter.

Øyelegen forteller videre at av de nesten 40 millioner blinde mennesker i verden har tre fjerdedeler sykdommer som kan forebygges eller helbredes. Både barn, voksne og eldre rammes av unødvendig blindhet.

Det dreier seg hovedsakelig om grå stær, som man kan operere, vitamin A-mangel hos barn, som kan gi uklart syn og blindhet, elveblindhet, som kun finnes i Afrika og kan behandles med billig og god medisin, og infeksjonssykdommen trakom, som forsvinner når hygienen blir god eller kan behandles med billig medisin.

- Fem millioner mennesker er blinde på grunn av trakom, sier Riise.

Behandling av disse sykdommene kan koste så lite som 60 kroner.

Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.

- Det kan få enorme konsekvenser dersom en i familien blir unødvendig blind, enten det er et av barna eller om det er hovedinntektskilden, sier statssekretær for utviklingssaker, Håkon A. Gulbrandsen (SV), som nylig besøkte Malawi, til ABC Nyheter.

- Dette er et godt eksempel på at man ved hjelp av en relativt rimelig penge kan gi millioner av mennesker tilbud om behandling, sier Gulbrandsen.

Umiddelbare resultater

- Grunnen til at det er veldig viktig og greit å ta tak i problemet med unødvendig blindhet er jo at de fører til umiddelbare – og vi kan vel si iøynefallende – resultater.

- Det er veldig morsomt å se blinde barn få synet tilbake, sier Riise.

Jan Holtet fra Lions Aid Norway, som står bak prosjektene, synes det er vanskelig å forestille seg hva det betyr for disse menneskene å få synet tilbake.

- Blindhet er ikke noe man dør av, derfor har det vært lett å nedprioritere problemene. Men er man blind i et u-land blir man en belastning. Ved å gi folk synet tilbake, eller hindre at de mister synet, kan man gjøre disse menneskene til en ressurs i stedet, sier han.

Å forhindre unødvendig blindhet kan også knyttes direkte til hiv/aids-problematikken, forklarer Holtet:

Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.

- En stor del av foreldregenerasjonen i disse landene dør på grunn av hiv/aids. Det betyr at besteforeldrene må ta seg av barna. Er de eldre blinde blir det en vanskelig oppgave.

Samarbeid med lokale helsemyndigheter

Lions-prosjektene baserer seg på tett samarbeid med lokale helsemyndigheter, forteller Holtet.

- Vi begynte med å kontakte helsemyndighetene i landet for å undersøke om øyehelse var noe de ønsket et fokus på, og om de ønsket å samarbeide med Lions.

Han forteller at det hele veien har blitt lagt vekt på at prosjektene skal være bærekraftige.

- Det som kjennetegner et bærekraftig utviklingsprosjekt er at det drives med lokale ressurser når bistandsgiveren trekker seg ut, sier han.

- Et helseprosjekt i et fattig land vil aldri kunne generere inntekter, fordi «kundegruppen» ikke er betalingsdyktig. Så derfor må man operere innenfor offentlig helsesektor, fortsetter han.

Dag Riise forteller at Lions startet sine prosjekter i perifere områder, fordi det er der tilbudet som regel er dårligst.

- Vi bygget klinikkene inn i eksisterende distriktssykehus, noe som er bra for å bli godt integrert, men som skaper problemer fordi man må slåss med de andre avdelingene om knappe ressurser.

Bevisstgjøring

Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.Foto: Bjørn Aslaksen, Lions Norge.

I tillegg til å drive med behandling av dem som allerede er syke, er opplæring av helsepersonell og forebyggende arbeid viktige deler av Lions-prosjektene.

- Vi har bygget øyeavdelinger ved sykehus, etablert oppsøkende team, som går ut i lokalsamfunnene, drevet med opplæring på alle nivåer og bevisstgjøringsprogrammer.

- For eksempel kan det bety at vi går til skoler og får lærerne til å være oppmerksomme på elever som har problemer, samt at elever blir oppfordret til å sende syke besteforeldre til behandling, forklarer Holtet.

- Prosjektene har virket veldig godt og vi har imponerende resultater å vise til. Men det viktigste av alt er at arbeidet drives videre, også etter at vi har trukket oss ut, sier Holtet.

I løpet av de siste tre årene har Lions Norge samlet inn mer penger, slik at de i samarbeid med Norad kan starte nye prosjekter. Organisasjonen er nå i prosessen med å velge ut nye land.

- Vi har ikke bestemt oss enda, men Mosambik, Rwanda og Burundi er noen av kandidatene, sier Holtet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus