700 fortsatt gisler

Ingrid Betancourt (t.v.) ble natt til torsdag frigitt etter seks års fangenskap hos Farc-geriljaen. Her fra gjensynet med datteren Melanie. Foto: Scanpix/Reuters.
Ingrid Betancourt (t.v.) ble natt til torsdag frigitt etter seks års fangenskap hos Farc-geriljaen. Her fra gjensynet med datteren Melanie. Foto: Scanpix/Reuters.

<pDen tidligere presidentkandidaten Ingrid Betancourt og nordmannen Alf Onshuus Niño er endelig fri, men fremdeles sitter flere hundre fanget i den colombianske jungelen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natt til torsdag ble den fransk-colombianske politikeren Ingrid Betancourt frigjort, etter seks år i Farc-geriljaens fangenskap. Colombianske myndigheter tror det kan være håp om fred etter 44 år med væpnet geriljamotstand.

Samme dag, men uten sammenheng med aksjonen der Betancourt ble reddet, ble norsk-colombianeren Alf Onshuus Niño frigitt. Han ble kidnappet av Farc-geriljaen i januar i år.

- Jeg kan ikke gå i detaljer om selve frigivelsen. Vi må bare være glade for at han nå er frigitt, sier kommunikasjonsrådgiver Kristin Melsom ved Utenriksdepartementet til ABC Nyheter.

Løsepenger

En talsmann for familien sier til Aftenposten.no at det ble utbetalt løsepenger for å få Niño frigitt. Det var torsdag ettermiddag uklart hvilket pengebeløp det er snakk om.

- Vi har hatt tett kontakt både med hans norske og colombianske familie, samt colombianske myndigheter og miljøer siden han ble kidnappet i januar, sier Melsom.

Det er seksjon for sikkerhet og publikumstjenester i Utenriksdepartementet som har håndtert saken fra norsk side, men departementet er av naturlige grunner tilbakeholdende med å opplyse om hvordan slike løslatelsesprosesser foregår.

- Jeg ønsker ikke å gå inn på noen detaljer omkring dette, sier Melsom.

Geriljaen holder en rekke personer fanget. De fleste av dem er de villige til å bytte mot løsepenger, og det er kun noen få som karakteriseres som politiske fanger. I aksjonen der Betancourt ble befridd ble også tre amerikanere og elleve medlemmer av de colombianske sikkerhetsstyrkene løslatt. Alle de tidligere gislene skal være i god form etter forholdene.

Revolusjonære

Farc-geriljaen har i 44 år kjempet for å styrte den colombianske regjeringen. Inntektskildene har blant annet vært narkotika og kidnappingsvirksomheten. Gislene blir tidvis frigitt mot løsepenger, men de politiske fangene, som Betancourt, blir brukt som forhandlingsbrikker. Betancourt har vært den mest profilerte av de omkring 700 menneskene som befinner seg i geriljaens fangenskap. Hun var presidentkandidat da hun ble tatt til fange. Utfordreren hennes, Alvaro Uribe, kom til makten og har ført en hard linje overfor geriljaen.

- Geriljaen holder en rekke personer fanget. De fleste av dem er de villige til å bytte mot løsepenger, og det er kun noen få som karakteriseres som politiske fanger, sier chargé d’affaires ved den colombianske ambassaden i Stockholm, Roberto Mora, til ABC Nyheter.

Etter frigivelsen erklærte Betancourt at hun fremdeles akter å stille til valg. Selve frigivelsen skal ha skjedd uten at det ble løsnet skudd, da medlemmer av den colombianske hæren ga seg ut for å representere en humanitær organisasjon overfor geriljaen og fløy av gårde med Betancourt i helikopter. Til sammen ble 14 gisler frigjort på denne måten.

- Da de fortalte oss at vi var fri holdt helikopteret på å ramle ned fra himmelen da alle jublet, ropte, gråt og omfavnet hverandre, sier Betancourt ifølge BBC.

Etterretningsagenter skal ha infiltrert geriljaen og lurt en kommandantene som hadde ansvar for gislene.

- Skrekkelig

Det var en skrekkelig periode. 2001-2002 var verst, med omkring 3000 årlige kidnappinger. Den nåværende regjeringen har forbedret situasjonen mye. Befrielsen av Betancourt blir betraktet som et av de mest alvorlige slagene mot den 44 år gamle revolusjonære bevegelsen noen gang, melder AFP. Betancourt og tre amerikanske gisler som ble befridd samtidig som henne ble betraktet som geriljaens viktigste forhandlingskort overfor den colombianske regjeringen.

Problemene med kidnappinger har imidlertid blitt mindre siden midten av nittitallet. Den gang gjennomførte geriljaen kidnappinger i byene, og det var utrygt å ferdes omkring i landet med bil.

- Det var en skrekkelig periode. 2001-2002 var verst, med omkring 3000 årlige kidnappinger. Den nåværende regjeringen har forbedret situasjonen mye. I dag forekommer kidnappingene stort sett i fjerntliggende deler av landet, og det er sikkert å kjøre på veiene, sier Mora ved ambassaden i Sverige.

- I tillegg til kidnappingene gjennomførte geriljaen på 90-tallet en rekke angrep mot landsbyer. Nyhetssendingene åpnet alltid med et innslag om massekidnappinger eller massakre geriljaen hadde gjennomført.

Farc har fått mange harde slag det siste året. I mars døde lederen Manuel Marulanda, som var med på å grunnlegge bevegelsen. To andre høytstående ledere har blitt drept.

Halvert

Det er antatt at tap på slagmarken og desertering har kuttet Fars styrker i to, til omkring 9000 menn og kvinner.

- I snitt deserterer omkring ti geriljamedlemmer seg hver dag, sier Mora.

- Tilstanden er ikke paradisisk, men vi er på rett spor. Det forekommer fremdeles terrorangrep, men ikke de store massakrene vi hadde tidligere, sier han.

President Uribes administrasjon har samarbeidet tett med det amerikanske militæret, og mottatt store donasjoner fra USA i kampen mot den venstreorienterte geriljabevegelsen. Presidentens linje har ikke vært helt ukontroversielt i regionen. Tidligere har colombianske myndigheter benyttet seg av høyreorienterte, paramilitære grupper som har begått en rekke overgrep i konflikten mot geriljabevegelsene i Colombia. Mora understreker regjeringens forhandlingsvilje.

- Den colombianske regjeringen har alltid vært og er alltid klare til å gå inn i forhandlinger. Vi kan oppnå fred ved forhandlinger, men vi vil ikke stanse våre tiltak for å beskytte colombianske borgere.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus