- Vi lå på gulvet og lo av Harald og Rolv

Bengt Calmeyer skrev tekstgrunnlaget til Lysthusrevyene på midten av 1960-tallet, som på mange måter revolusjonerte sjangeren i Norge. Alle foto: Scanpix
Bengt Calmeyer skrev tekstgrunnlaget til Lysthusrevyene på midten av 1960-tallet, som på mange måter revolusjonerte sjangeren i Norge. Alle foto: Scanpix

<p– Vi lå på gulvet og lo av Harald og Rolv, forteller Bengt Calmeyer om prøvene til Lysthus-revyene på midten av 1960-tallet som på mange måter var gjennombruddet for Harald Heide-Steen jr. og Rolv

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Harald Heide-Steen jr. (68) er død.Harald Heide-Steen jr. (68) er død.

Bengt CalmeyerBengt Calmeyer

Sammen med Harald Tusberg skrev Calmeyer tekstgrunnlaget til disse revyene som på mange måter revolusjonerte sjangeren i Norge. Lysthusrevyene på midten av 1960-tallet var et brudd med den tradisjonelle underbukse- og fyllikhumoren som til da hadde preget norsk revy. Forbildene og inspirasjonen var særlig ledende engelske revyfolk som Peter Cook og Dudley Moore, sistnevnte også kjent som jazzpianist og stjerne i flere Hollywoodfilmer.

Vesaas og Borgen

– Vi var veldig begeistret for det som skjedde i England og reiste også over dit for å se revyer. Men Harald og Rolv gjorde sine egne greier ut av dette, sier Calmeyer. Han forteller at revyene nærmest ble improvisert fram av Heide-Steen og Wesenlund ut fra tekstgrunnlaget i de prøvene som ble holdt før forestillingene ble presentert på scenen.

Rolf Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. spiller piano sammen. FOTO: UKJENT.Rolf Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. spiller piano sammen. FOTO: UKJENT.

Det var den første Lysthusrevyen, «Jeg elsker deg», som hadde størst suksess, og den nye revyhumoren slo særlig an hos forfattere som Johan Borgen og Tarjei Vesaas.

– Vesaas så revyen seks ganger, og Johan Borgen var også en gjenganger, sier Calmeyer til NTB.

Supperådet

Lysthusrevyene var et resultat av arbeidet til folk som hadde det moro sammen og som, ifølge Calmeyer, passet sammen humormessig og der Harald Heide-Steen jr. var den store improvisatoren.

– Den kjente sketsjen «Supperådet» var resultat av en ren improvisasjon der utgangspunktet var at Wesenlund beklaget seg over alle disse statlige rådene. Og så sa han: hvorfor ikke et supperåd, og dermed var Harald i gang, forteller Calmeyer til NTB.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus