Dominik Loyen fra Tyskland kaster seg utfor hoppkanten på Gridsetskolten ovenfor Innfjorden i Romsdal. Under seg har han 800 meter luft. Før fallskjermen åpner seg, skal han ut på en liten flytur. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX
Flyr som fugler
<pDe hopper ut fra 900 meters høyde og flyr som fugler gjennom luften med en fart på opptil 250 kilometer i timen.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Basehopping
*Basehopping er en ekstremsport der det hoppes fra stasjonære høyder, som oftest fra fjell. Risikoen er betydelig høyere enn fallskjermhopping fra fly.
* Det første basehoppet i Norge skjedde i Trollveggen i Romsdalen i 1980. Den første hopperen i Norge var finnen Jorma Öster.
* Etter flere dødsulykker ble det i 1980 forbud mot å hoppe i Trollveggen. Trollveggen er fortsatt den eneste vertikalveggen i Norge med et slikt forbud.
* Erfarne hoppere bruker flygedrakter (wingsuit) for å øke luftmotstanden til å skape et løft som gjør at de kan fly horisontalt.
* Populære steder for basehopping i Norge er blant annet Kjeragplatået (Rogaland), Karlskråtind, Vikeaksla, Katthammeren, Flaggnuten og Gridsetskolten i Møre og Romsdal, Fordbordsfjellet i Nord-Trøndelag. (©NTB)
Frode Johannessen (44) fra Voss er blant veteranene i det norske basehoppmiljøet. Han hoppet fra Trollveggen allerede på 80-tallet. Alle foto: Scanpix
Denne uka pågår uttakingen til verdens første World Base Race i Innfjorden ved Åndalsnes. Hoppere fra store deler av verden har kommet til alpebyen ved Romsdalsfjorden for å være med på dette nye og spektakulære innenfor basehoppingen.
250 km/t
Det handler om å fly raskest 750 meter gjennom luften. Basehopperne tøyer strikken enda et hakk videre, men initiativtaker Pål Fortun mener sikkerheten er godt ivaretatt.
– Det skjer etter utslagsmetoden. To og to hopper de ut fra Gridsetskolten. Den som vinner, går videre til neste runde, sier Fortun.
Han avviser helt at kombinasjonen basehopping og tidspress kan være svært farlig. I alle fall er det langt farligere å fly tettest mulig langs bakken, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe har kommet fra Tyskland, USA, Australia og flere andre land for å være med. Når konkurransen starter mandag, skal 32 hoppere ha kvalifisert seg for å være med. Til slutt står én vinner igjen.
De siste stegene
På utsprangstedet er det bygd to like ramper. Stupkanten utenfor går 800 meter rett ned. Å stå tre meter bakenfor og se basehopperne ta de siste stegene ut mot det store intet gir en utenforstående en nesten kvalmende følelse. Det er det absolutte «point of no return».
Da kan det kanskje være litt mildere for sinnet å stå nede på riksveien og se dem fly over fjorden. Antakelig blir dette en publikumsmagnet under Fjellfestivalen på Åndalsnes kommende uke, selv om World Base Race egentlig ikke er en del av denne festivalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFortun sier at det har kommet mange, og vil komme enda flere hoppere, fra Voss og Kjerag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Her skal vi lage grunnlaget for en ny generasjon hoppere. I år skal vi bevise at det går an å få det til, sier han.
Tøff fjelltur
Oppstigningen til utsprangstedet er et kapittel for seg. Det er to og en halv times bratt fjelltur med utstyret i sekken. Opp til 1.000 meters høyde langs dårlige stier og over fjellrøyser, og så nedover igjen 100 meter til hoppunktet. Ingen skal kunne påstå at disse hopperne BARE er dristige. De er temmelig spreke også.
De fleste er i alderen 25 til 45 år. Frode Johannessen fra Gudvangen (44) er blant veteranene. Han har drevet med basehopping siden 1985, og har hoppet i Trollveggen mens det fortsatt var lovlig.
– Selv om jeg er fra Voss må jeg si at når jeg kommer opp til Romsdalen rører det meg langt inn i hjertet. Her er det enda høyere topper. Det er noe majestetisk over den følelsen en får her oppe, sier Johannessen til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlltid redd
Flere unge kvinner driver med basehopping. Annicken Binz (31) fra Oslo var med da NTB fulgte hopperne til Gridsetskolten denne uka. Det var også Livia Dickie (27) fra Australia.
– Jeg er alltid redd før jeg hopper. Redselen er på en måte bra også. Da sjekker en skikkelig at alt utstyret er på plass som det skal, sier Annicken til NTB.
– Å fly sin egen kropp gjennom luften og å kjenne at en har kontrollen i tomrommet er det store med dette, sier den norske jenta som skal delta i konkurransen til uka om hun kvalifiserer seg blant de 32. (©NTB)
Jeg er alltid redd før jeg hopper, sier Annicken Bintz (31) fra Oslo. En halv time etter at dette bildet ble tatt kastet hun seg utfor hoppkanten på Gridsetskolten i Romsdal.
