Pen, men pinlig

Pen, men pinlig
Pen, men pinlig

<p«Prins Caspian» er en gigantisk filmproduksjon der filmen har druknet. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En myte i filmindustrien sier at dersom filmen bare ser imponerende nok ut så vil ikke publikum oppdage at logikken brister. Med de klassiske bøkene fra CS Lewis som grunnlag er det vanskelig å forstå hvorfor «Prins Caspian» ble slik.

Haltende historie

Caspian er en ung vakker prins som bor i et slott i Narnia der onkelen hans hersker. Når denne onkelen får en sønn ønsker han å gi den nyfødte tilgang til tronen, og for å få det til må den rettmessige arvingen ryddes av veien. Caspian flykter og i desperasjon kaller han Edmund, Peter, Lucy og Susan tilbake til Narnia. Først vet de ikke hvorfor de er der, så vet de det likevel og handlingen ruller videre. Vi får vite at det nok var den onde onkelen som drepte Caspians far, men i stedet for at det ytdypes i et Hamlet-aktig drama, skippes det videre til neste kampscene.

Ufrivillig morsom

«Prins Caspian» står igjen strippet for følelsesmessig innhold. Vi har dverger, minotaurer, snakkende mus og krigere, men får bare tidvise hint om hva som foregår på innsiden av hovedkarakterene. Dialog og handling virker umotivert og oppleves ofte mest som en unnskyldning for å skyve action-sekvensene i gang. Vi ser hvordan skuespillerne sliter med replikkene sine. Dårlige replikker og manglende rytme gjør de humoristiske scenene pinlige og de følelsesladede øyeblikkene humoristiske. Prins Caspian har fått en Antonio Banderas lignende aksent som nok er ment å være sexy, men som i stedet virker malplassert og klønete.

Stakkars barn

Filmen er mørkere enn forgjengeren, men det gjør den ikke bedre. Heller enn å uroe meg for hvordan det skal gå, tar jeg meg i å syntes synd på de små barna som må jobbe så hardt for å holde den tynne historien i live. All ros til Georgie Henley som gir et varmt portrett av lille Lucy. Også de andre barna klarer seg tålig bra. I motsetning til i den første filmen foregår det lite eller ingen karakterutvikling. Hovedpersonene er de samme i begynnelsen av filmen som i slutten. Og det er vi som publikum også.

Meningsløs

Kampscenene er storslåtte, og åpenbart inspirert av krigsscenene i «Ringenes Herre», men skuespillerne er så dårlig trent i sverdkamp at de knapt klarer å holde våpnene sine. Etter hvert begynner det hele å ligne en to og en halv times lang utkledningsfest.

Det gjør vondt å se hvor mye penger og ressurser som er lagt inn i «Prins Caspian». Visuelt sett holder filmen god standard. Miljøet, scenene, kostymene og bildene er vakre og troverdige. Men uten varme, intelligens og en god historie blir det likevel et vakkert skall til et meningsløst innhold.

Les mer om Film og Kino på Startsiden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus