Rocker Obama?

Jeg er for tiden på ferie i USA med familien og turen går fra New York, sørover langs østkysten, via New Jersey, Maryland, Virginia, Nord- og Sør Carolina til Georgia og par sentrale sørstatsrockbyer, The Allman Brothers og Otis Reddings Macon, Georgia og R.E.Ms Athens, Georgia. Fra Ferskenstaten skal vi igjen vende nesen nordover for å avslutte turen i New York.

I forrige uke kjørte vi inn i Washington DC nordfra, på Interstate 95. Målet for dagens etappe var selvfølgelig hovedstadens mange historiske severdigheter, samlet rundt det gigantiske området som kalles The National Mall; USAs Capitol, Library of Congress, National Gallery of Art, The Smithsonian og en rekke andre museer, Washington-monumentet som får Monolitten til å fremstå som en utskåret gjerdestolpe og aller mest interessant, The Lincoln Memorial.

Pilgrimsreisende

Statuen av Abraham Lincoln, sittende innenfor i et tempel som synes å være et samarbeid mellom greske og romerske arkitekter, betraktende en jevn strøm av mennesker som neppe kan sies å være på noe annet enn en pilgrimsreise, ble påbegynt i 1914 og stod ferdig i 1922.

Den berømte statuen av den tidligere presidenten Foto: Wikipedia

Da var det gått 55 år siden Kongressen hadde bestemt å bygge et minnesmerke over presidenten som ble myrdet to år tidligere, kort tid etter at den amerikanske borgerkrigen hadde endt. Selve statuen av Abraham Lincoln, laget av skulptøren Daniel Chester French, er i marmor fra sørstatene, fra Tate, Georgia. Et faktum som det er vanskelig å ikke lese tung symbolikk inn i. Innvielsen ble foretatt av tidligere president William Howard Taft og Lincolns eneste gjenlevende sønn, Robert Todd Lincoln.

Da bygget som huser statuen sto ferdig, gikk det opp for arkitekten Henry Bacon, at Lincoln ville bli for liten i forhold til de massive omgivelsene. Han måtte doble størrelsen på Lincoln, fra tre til seks meters høyde.

I det historiske perspektivet som vi nå har er det ingen tvil om at Abraham Lincoln fortjente å bli blåst opp til stlrrelse XXXL. Men det er vanskelig å vite om republikaneren Lincoln så for seg det, for de aller, aller fleste, utenkelige at en farget mann noensinne skulle overta stolen hans i det ovale rom.

Det er i hvert fall ingen tvil om at Abraham Lincoln våren 1865 beseglet sin egen skjebne med ytterligere radikale politiske tanker knyttet til fargede amerikaneres fremtid.

Konspirasjon

Skuespilleren John Wilkes Booth, som hadde vært spion for Sørstatene i Washington, overvar en tale av Lincoln 11. april 1865. Booth var faktisk en samtidas største celebriteter ved siden av Lincoln. Historien vil ha det til at Booths kvinnelige beundrere fulgte ham så intenst på scenen, at teaterforestillinger der han beveget seg mye frem og tilbake, fremsto som de reneste tennismatchene. Booth var også sentral i en konspirasjon som egentlig hadde planer om å kidnappe presidenten, for så å utveksle ham mot sørtstatsfanger.

Men i talen sin 11. april promoterte Lincoln stemmerett for de frigitte slavene. Lincolns tale fikk den umiddelbare konsekvensen at Booth ble rasende og forandret planene sine. Han bestemte seg istedet for å myrde Lincoln. Hvilket han altså lyktes med på Washingtons Ford teater, tre dager senere. Lincoln lå i koma i ni timer etter at Booth hadde skutt ham på kloss hold, i hodet. Han døde 15. april 1865, 56 år gammel.

Nesten hundre år etter at Lincoln holdt sin skjebnesvangre tale, i 1963, stod Dr. Martin Luther King på trappene foran Lincoln-stauen og talte til to hundre tusen mennesker som støttet kampen for de svartes borgerrettigheter. Kings historiske «I have a dream»-tale fikk det resultatet at Kongressen året etter vedtok president Lyndon B. Johnsons omfattende borgerrettslover.

På vei inn i Washington, D.C. kjørte vi gjennom store deler av hovedstadens fargede områder. Ikke overraskende preget av utbredt fattigdom og åpenbar sosial nød. Ved mange fortauskanter stod gateselgere og solgte T-skjorter med bilder av Demokratenes presidentkandidat, den 46 år gamle Illinois-senatoren Barack Obama. Advokatutdannede Obama praktiserte som borgerrettsjurist i årene før han tok fatt på sin politiske karriere.

Stiller opp på nytt

Mange av artistene som deltok i kampanjen «Vote for Change», i det mislykkede forsøket på å få demokraten John Kerry inn i Det Hvite Hus i stedet for George W. Bush i 2004, er klare for å stille opp på nytt, for Obama.

Faktum er at Obama synes å ha klar støtte fra mange flere musikere enn det Kerry hadde. I et intervju med Rolling Stone, som i sitt nyeste nummer har Obama på coveret for andre gang denne våren, uttrykker sangeren og låtskriveren Conor Oberst (Bright Eyes) det på denne måten; «Den største forskjellen mellom 2004 og nå, er at vi den gangen drev kampanje og stemte mot noe, mens vi nå driver kampanje og stemmer for noe. Det innebærer en helt annen dynamikk». Oberst deltok i 2004 på «Vote for Change» sammen med blant annet Bruce Springsteen, R.E.M., John Mellencamp, Dixie Chicks og John Fogerty.

Denne gang er spekteret av artister som støtter demokratenes kandidat stort; fra rappere som Jay-Z, Usher, Lil' Wayne og Ludacris til rockgiganter som Chuck Berry, Bruce Springsteen, Grateful Dead, Bob Dylan og R.E.M. Bob har sagt følgende i sakens anledning: «Obama redefinerer politikkens natur fra bunnen av».

Det mange spør seg hvorvidt det til syvende og sist er en fordel for Barack Obama at han er dette valgets uomtvistelige rockstjerne. Kreftene som lar seg provosere av alt rocken og rapen står for er fortsatt store i USA.

I Georgia ligger kirkebyggene like tett som fast-food-restaurantene.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden