KONSERT: Leonard Cohen, Bislett Stadion, Oslo – tirsdag 1. juli 2008

Respekt!

Respekt!
Respekt!

<pBislett Stadion var i går kveld arena for en 73-åring som tok sjarmøretappen helt inn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette spilte Leonard Cohen på Bislett Stadion

«Dance Me To The End Of Love»

«The Future»

«Ain't No Cure For Love»

«Bird On A Wire»

«Everybody Knows»

«In My Secret Life»

«Who By Fire»

«Hey That's No Way To Say Goodbye»

«Anthem»


pause
«Tower Of Song»

«Suzanne»

«The Gypsy's Wife»

«Boogie Street»

«Hallelujah»

«Democracy»

«I'm Your Man»

«Take This Waltz»

ekstranummer:

«So Long Marianne»

«If It Be Your Will»

«First We Take Manhattan»

«Sisters Of Mercy»

«Closing Time»

«I Tried To Leave You»

«Whither Thou Goest»

At Leonard Cohen har og har hatt en særposisjon som artist i Norge er noe den snart 74 år gamle kanadieren visste å sette pris på under gårsdagens konsert på Bislett Stadion. Arenaen som vi helst forbinder med friidrett, Golden Goal og Grete Waitz var for første gang omgjort til konsertstadion. Rundt 15 000 mennesker var til stede for å hylle en av tidenes store låtskriverne, en av dem som ruver der oppe sammen med Bob Dylan og Hank Williams.

Cohen åpnet galant med «Dance Me To The End Of Love», iført kledelig dress og mafiahatt, og knelte foran Javier Mas, gitarist og ekspert på diverse strengeinstrumenter på scenen, som om det skulle ha vært et frieri.

Med tanke på veteranens viden kjente fascinasjon for det motsatte kjønn, så var det neppe hva det først kunne se ut som, men den aldrende mannen fridde derimot til sitt norske publikum. Han kommenterte raskt hvor rørt han var av å se det norske og kanadiske flagget vaie i vinden side ved side ved maratoninngangen på motsatt side av det nyrestaurerte stadion, før han fortsatte med en mindre obligatorisk og noe omskrevet, dog ikke upassende låt, «The Future».

Femdobbel introduksjon

Derfra og ut viste Leonard Cohen hvorfor han er en av vår tids store låtskrivere. Hans dype røst var omgitt av de to svært tilstedeværende kordamene i The Webb Sisters og hans mangeårige musikalske partner Sharon Robinson. For ikke å glemme hans seks manns sterke orkesteret som foruten nevnte Javier Mas teller bandleder Roscoe Beck på bass, Neil Larsen på keyboard, Bob Metzger på gitar og andre strengeinstrumenter, Rafael Gayol på trommer og Dino Soldo saksofon/diverse.

Det er vanskelig å si om Cohen var fryktelig opptatt av at vi skulle få med oss hvem som spiller i bandet hans, eller om han rett og slett glemte at han hadde introdusert dem før, men i alle fall fikk vi presentert dem minst fem ganger gjennom det tre timer lange settet (inkludert 20 minutters pause).

Leonard Cohen har ikke spilt i Norge, eller spesielt mange andre steder for den saks skyld, siden sin forrige turné for 15 år tilbake. På Bislett serverte han sin parade med godlåter som de fleste til stede kjenner så inderlig godt, da vi snakker om klassikere på rekke og rad. Han ga folket det de var kommet for å høre, og hovedtyngden var lagt på hele mannens katalog, med mindre fokus på de seneste utgivelsene.

Første halvdel av konserten talte ni låter, som foruten de to innledende inkluderte høydepunkter som «Ain't No Cure For Love», «Bird On A Wire» og «Everybody Knows». Etter en 20 minutter lang pause kom hovedpersonen alene tilbake på scenen og sang «Tower Of Song», kun akkompagnert av sitt keyboard, før han fortsatte galant med «Suzanne» og «The Gypsy's Wife». Men det var først med halvt ihjelspilte (dog ikke Cohens egen versjon) «Hallelujah» at publikum reiste seg i ren ærbødighet.

Derfra og ut briljerte den gamle mannen før finalen kom med «I'm Your Man» og «Take This Waltz». Da sistnevnte ble spilt ble det nærmest antydninger til opptøyer(!) da noen få tilskuerne falt for fristelsen å ville danse vals foran scenen, noe ProSec-vaktene tydelig ikke satte pris på da meningen nok var at publikum skulle holde seg på stolene sine. (Teksten fortsetter under bildet)

Her fra hans konsert på Glastonbury-festivalen i England i helgen Foto: Luke MacGregor (Reuters/Scanpix)Her fra hans konsert på Glastonbury-festivalen i England i helgen Foto: Luke MacGregor (Reuters/Scanpix)


Personlig

Men det kunne jo ikke ta slutt før Cohen etter tidenes korteste pause hadde servert «So Long Marianne», låten som er tilegnet norske Marianne Ihlen Stang, som han møtte på den greske øya Hydra på 60-tallet. Han introduserte runden med ekstranumre med å hylle hennes tidligere mann, den avdøde norske dikteren Axel Jensen og den svenske forfatteren Göran Tunström som han også kjente godt fra sitt liv i eksil på den greske øya for 40 år siden. Cohen fortalte også om sin utsikt fra sitt rom på luksushotellet Grand, hvor han kvelden før hadde beskuet en av de «levende» gullstatuene på Karl Johan, som han mente måtte forestille Henrik Ibsen.

Etter hvert kom selvfølgelige «First We Take Manhattan» og «Sisters Of Mercy», før han satte endelig punktum tre timer og hele 24 låter etter start med passende «Closing Time» og «I Tried To Leave You», før «Wither Thou Goest» med nydelig a capella-sang av The Webb Sisters som hovedelement parkerte Leonard Cohens kanskje aller siste opptreden på en norsk scene.

Vår mann

Konkludert ble dette en særdeles trivelig aften på Bislett. Lyden var jevnt over svært god på den store utendørsarenaen, og selv om det merkes underveis at Leonard Cohen ikke er en ungdom lenger, så navigerte han galant og på ekte gentlemanvis seg gjennom sine mange sterke låter. Cohen er fremdeles vår mann. Definitivt!

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus