Får ikke nok hjelp

Rapporten «Barnevern og sosialhjelp» viser at mangelfull utdanning og vesentlige helseproblemer ser ut til å være årsaken til senere problemer hos tidligere barnevernsklienter.

Rapporten er utarbeidet av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Større utfordringer

En svært lav andel av barn som tidligere hadde vært i barnevernet hadde høyere utdanning innen de var fylt 25 år. Kun åtte prosent av barnevernsbarna i denne alderen hadde høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent i samme aldersgruppe i resten av befolkningen. Tidligere barnevernsbarn har også mye lavere inntekt.

Barnevernsbarn har flere utfordringer enn andre barn. Mange av dem har hatt en veldig hakkete skolegang. I tillegg til å ha hatt en traumatisk barndom. To tredjedeler av tidligere barnevernsklienter mottok sosialhjelp minst en gang i perioden 1997-2005, mens tilsvarende tall i befolkningen bare ligger på 15 prosent. Personer som har vært i barnevernet kommer gjennomgående dårligere ut i denne undersøkelsen.

Problemet er at det er for dårlig hjelpeapparat, sier organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn (Lfb), Maria Reklev.

- Barnevernsbarn har flere utfordringer enn andre barn. Mange av dem har hatt en veldig hakkete skolegang. De har flyttet fra institusjon til institusjon og fra skole til skole. I tillegg til å ha hatt en traumatisk barndom, sier hun til ABC Nyheter.

Mer fokus på utdanning

- Det er viktig med tidlig intervensjon og ettervern for disse personene, understreker Stein-Erik Clausen, en av forskerne bak undersøkelsen.

Fokuset på utdanning og helseproblemer må skjerpes, både hos barneverntjenesten og NAV. Det må også fokuseres mer på frafall fra skole og utdanning, fattigdoms problemer og rusmisbruk hos unge mennesker sier forskerne i rapporten.

NOVA-forskerne har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en analyse der de har tatt for seg alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet i perioden 1990-til 2005, i alt er dette 120 986 personer.

De fleste barnevernsbarn har ikke foreldre de kan gå til dersom de trenger noe. Forskerne har også hatt et sammenlikningsutvalg som er trukket av SSB og som består av nesten samme antall barn, ungdommer og unge voksne som aldri har vært i kontakt med barnevernet.

Må få ettervern

Maria Reklev fra Lfb forklarer at disse barna trenger mer hjelp fordi mange av dem har fått et dårlig utgangspunkt i livet.

- De fleste barnevernsbarn har ikke foreldre de kan gå til dersom de trenger noe. Selv om barnevernets ansvar for disse barna slutter når de er 18 år betyr ikke det at de er voksne, sier hun.

Slik loven er i dag har barnevern rett på ettervern, det vil si hjelp frem til de fyller 23 år, dersom barnevernet mener det er et behov for dette. Ettervern betyr at barnevernsbarn kan få økonomisk hjelp, en støttekontakt og annen oppfølging. Denne reglen mener Reklev må forandres.

- Ettervern burde være en rett, ikke et tilbud. I en del tilfeller overfører man bare barnevernsbarn til sosialkontoret for økonomisk bistand. Derfor er det ikke så rart at mange av dem er sosialklienter, påpeker hun.

Marit Gjærum avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier at de allerede har stort fokus på ettervern.

- Statistisk er det mange barn som mottar ettervern. Vi har også et forskningprosjekt på gang der vi ser på effekten av ettervern, påpeker hun.

Les hele rapporten på NOVAs hjemmeside (pdf).