- Avskaff kvoter nå

- Avskaff kvoter nå
- Avskaff kvoter nå

<pKvotehandel gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) kan være en vesentlig hindring for å få u-land til å delta i en fremtidig klimaavtale på en mer forpliktende måte. Ordningen bør derfor sna

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

2007 er rekordår for klimautslipp i Norge

Totale utslipp i 2007: 55,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Økning fra 2006: 1,5 millioner tonn eller 2,7 prosent

Økning fra 1990: 11 prosent

Melkøya: 1,6 millioner i 2007 (vanlig drift: 1 millioner tonn)

Totalt for olje- og gassproduksjon: 14,4 millioner tonn

En økning på 11 prosent fra 2006 og nær dobling fra 1990

Totalt for industrien: 14,7 millioner tonn

Totalt for transport: 14,2 millioner tonn

Resten: 11,6

Det skriver SSB-forskerne Cathrine Hagem og Bjart Holtsmark i en ny artikkel.

Artikkelen diskuterer om CDM-ordningen er forenlig med en fremtidig klimaavtale for store globale utslippskutt.

Hva er CDM?

Den grønne utviklingsmekanismen fra Kyoto-protokollen gjør at vi kan kjøpe oss klimakvoter ved å investere i miljøvennlige prosjekter i utviklingsland. Det kan være alt fra planting av ny skog til bytte til mindre forurensende energikilder eller energieffektivisering.

Ordningen regnes som viktig for å redusere kostnadene ved å oppfylle målene i Kyoto-protokollen - fordi det fordeler reduksjonen på flere land, og fordi det ofte er dyrere å redusere utslipp i vestlige land.

Finansdepartementet har nå fleksibilitet til å inngå kontrakter om levering av klimakvoter for inntil 4,1 milliarder kroner, og CDM-prosjekter utgjør en vesentlig del av disse kvotene.

Den sittende regjeringen har valgt å oppfylle Kyoto-målsetningen om litt nedgang i forhold til 1990-nivå i hovedsak ved kjøp av kvoter fra utlandet og ved effektene av tidligere tiltak.

- Det blir dermed opp til kommende regjeringer å kutte de lovede 2/3 hjemme innen 2020, sier forsker ved Cicero, Steffen Kallbekken.

Les hele saken: Kjøper seg fri

- Uegnet

Nå konkluderer imidlertid forskerne med at CDM-ordningen er helt uegnet for så store utslippskutt som FNs klimapanel anbefaler og som også er Norges målsetting. Beregninger viser at de globale utslippene må reduseres med 50 prosent dersom man skal nå Norges og EUs målsetting om å begrense den globale oppvarmingen til to grader celsius.

Forskerne viser til at utviklingslandene hittil ikke har villet påta seg bindende utslippsforpliktelser. Så lenge de har en mulighet for å risikofritt tjene penger på utslippsreduksjoner gjennom CDM-ordningen, vil det være vanskelig å få disse landene til å påta seg de nødvendige forpliktelser for å få gjennomført en ambisiøs klimamålsetting, mener de.

Problemet er at CDM-ordningen gir u-landene rett til betydelige inntekter for enhver utslippsreduksjon de foretar, samtidig som den virkelige effekten på utslippene av de tiltakene som gjennomføres ofte er tvilsom.

- Intensjonen med u-landskvoter er god, men det høyst tvilsomt om utslippsreduksjonene er reelle i det omfanget de oppgis å være. Selv om godkjenningsordningen og regelverket for verifikasjon og kontroll er svært strengt, har man ingen garanti for at utslippskuttet ikke vil kunne lekke ut et annet sted, har direktøren i Cicero, Pål Presterud, tidligere uttalt til ABC Nyheter.

Les hele saken: Advarer mot klimakvoter

- Bør fases ut

- CDM-ordningen er et lite effektivt virkemiddel for å oppnå store utslippsreduksjoner på grunn av store transaksjonskostnader, mangel på kostnadseffektivitet og stor fare for overestimering av utslippsreduksjonene.

Forskerne mener at når man de nærmeste årene skal forhandle frem en ny avtale, bør fase ut CDM og i stedet sørge for at utviklingslandene får vanlige nasjonale kvoter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus