Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
- Miljøgifter kan øke ADHD
<pMiljøgifter kan ha langt større innvirkning på ADHD enn tidligere antatt, ifølge norske forskere.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ADHD
ADHD er den viktigste psykiatriske lidelsen i barneårene.
Circa tre til fem prosent av befolkningen har sykdommen.
De som har ADHD er plaget av impulsivitet, overaktivitet og konsentrasjonsvansker.
Lenge trodde man at problemene forsvant etter puberteten.
Det er hovedsakelig gutter som får lidelsen.
Det er typisk at både bestefar, far og sønn lider av sykdommen.
Enkelte av genene (arvestoffene) som disponerer sykdommen er nå lokalisert. Disse genene reduserer effektiviteten til et spesielt signalstoff (dopamin) i hjernen. Derved oppstår det en nevrokjemisk ubalanse. Resultatet blir at hjernens normale signalbehandling blir dårligere, noen som igjen fører til atferdsproblemer.
Personer med ADHD har ikke lavere intelligens enn andre, men får ofte dårligere karakterer på skolen fordi de har problemer med å følge undervisningen.
Kilde: Terje Sagvolden
Det finnes omtrent ett barn med ADHD i hver skoleklasse i Norge. De fleste av dem er gutter. Forskerne har ikke klart å finne nøkkelen til ADHD-mysteriet enda, men de er på god vei.
Lenge trodde man at problemene med ADHD forsvant etter puberteten. Nå vet man at lidelsen varer hele livet. Man trodde også at problemene skyldtes en hjerneskade, og kalte lidelsen MBD, «minimal brain dysfunction». Nå vet man at sykdommen er genetisk betinget.
- Vi vet at arv er et viktig moment. Vi har lokalisert enkelte av arvestoffene som disponerer for sykdommen, vi vet at røyking i svangerskapet er en faktor og vi forsker på om miljøgifter som PCB, som lett tas opp i morsmelken, øker ADHD-symptomer, sier professor Terje Sagvolden til Forskning.no.
Han har jobbet med ADHD i over tyve år, og regnes som en av våre fremste eksperter på feltet. Nylig holdt han et foredrag om hva forskerne vet om ADHD i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKjemisk ubalanse i hjernen
ADHD kommer av en kjemisk ubalanse i hjernen, der signalstoffetet dopamin hos en med ADHD fungerer dårligere enn hos andre.
Resultatet av ubalansen er at hjernens normale signalbehandling blir dårligere.
- Enkelte gener er forandret og gjør at dopamin-effektiviteten reduseres. I tillegg vet vi nå at enkelte miljøgifter også kan forstyrre dopamin-nervecellene, sier Sagvolden.
- Den dårlige signalbehandlingen i hjernen gjør at de med ADHD ikke klarer å systematisere sanseinntrykkene og bevegelsene like godt som andre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette fører igjen til impulsivitet, oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet, som er hovedproblemene forbundet med ADHD, forklarer forskeren.
- Fikk ADHD av svært små doser
Forskerne mener altså at det er sannsynlig at mye annet enn genetikk kan forårsake ADHD.
- Man har lenge diskutert konsekvensene miljøgifter kan ha på dyrs atferdsmønster og utvikling som art. Det er på høy tid at man går sterkere inn for å forstå hvilke doser som er skadelige for mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dosene kan være langt lavere enn vi forestiller oss, sier Sagvolden.
Han forteller videre at de har forsket på effekten av enkelte miljøgifter på rotter, og det har vist seg at de fikk ADHD-symptomer som varte hele livet, til tross for at rottemoren kun fikk et par svært små doser.
Spørsmålet er om babyer og småbarn er ekstra sensitive overfor miljøgifter, samt hvor store doser som skal til før det er skadelig, sier Sagvolden.
