Debutantane kjem - del 1

Debutantane kjem - del 1
Debutantane kjem - del 1

<pPrestasjonsangst, ulesne historier og forventningspress til ein heil nasjon; i ein serie presenterer vi Noregs ferske litterære stjerneskot.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bokhausten nærmer seg med raske steg, og forventningane er høge. Nokre er meir spente enn andre og skriv ikkje lenger berre for skrivebordsskuffen. Hos oss har haustens debutantar fått ytringsfridom og spalteplass, før det heile startar i august.

Vi har spurt dei spørsmåla:
1.) Kvifor akkurat denne historia?
2.) To linjer om kva boka di handlar om.
3.) Kor lang tid har du brukt på boka?
4.) Lydbok eller papir?
5.) Kva er dine forventningar til det å vere forfattar?
6.) Kvifor er akkurat di historie god nok til å bli gitt ut?
7.) Har du sjølv ein favorittforfattar?
8.) Er du i gong med «den vanskelege andreboka
»?
9.) Kva er det beste ved å vere debutant?
10.) Er dette ditt etterlengta gjennombrot, eller kun skrekkblanda fryd?

Navn: Jan Roar Leikvoll
Alder: 34
Aktuell med: Romanen «Eit vintereventyr
»
Forlag: Det Norske Samlaget

1.) Medan eg skreiv, utvikla historia seg slik som ho har gjort. Eg ville skrive om lengsel etter kjærleik, men valde å gjere det på denne måten, ettersom kjensler kan få fram det fine i oss, eller det grusame.

2.) Handlinga er lagt til ein fiktiv arbeidsleir med ein rå og brutal kvardag. Hovudpersonen lengtar etter kjærleik og nærleik og er viss på at det er å finne der det fins menneske.

3.) Første utkast gjekk veldig fort. Så tok det meir tid. Alt i alt, omlag seks sju månadar.

4.) Papir.

5.) Å få skrive vidare, det er alt eg vil.

6.) Det fins så mange gode historiar. Mi skildrar sider av livet på ein måte som kanskje kan vekke noko hjå lesaren, på godt eller vondt.

7.) Nei, men det fins mange som har gitt meg store lesaropplevelsar, blant anna Auster, Solstad, Vesaas, Hamsun, Singer, Kafka, samt eit lass med poetar.

8.) Ja, det er eg.

9.) At eg ikkje lenger bare skriv for skrivebordsskuffa mi, og at nokon
trur på det eg heldt på med.

10.) For meg er dette eit svært viktig steg vidare, og det var stort å bli
antatt. Sjølvsagt er eg spend, men eg veit at eg vil skrive, og frykta
forsvinn når eg sit aleine ved skrivebordet i mi eiga verd.

Navn: Majken van Bruggen
Alder: 35 år
Aktuell med: «Månefjellet»
Forlag: Kolon Forlag

1.) Jeg vokste opp ved Månefjellet. Inne i fjellet ligger en atomreaktor. Atomreaktoren ble åpnet i 1959, og da begynner også min historie. Månefjellet er et litt mystisk og fint navn, som fikk meg til å skrive nettopp denne historien.

2.) Månefjellet handler om en familie som går i oppløsning, og om tre barndomsvenner som møtes igjen i voksen alder.

3.) To og et halvt år har jeg brukt på boken.

4.) Romanen kommer i papirutgave.

5.) Jeg er takknemlig for å få lov til å fortelle en historie som er viktig for meg. Hovedpersonen Julia vokser opp med foreldre som har nok med seg selv. Slik er det mange barn som har det, og det vil jeg rette oppmerksomheten mot.

6.) Månefjellet skjuler en familiehemmelighet. I enhver familie finnes det hemmeligheter, og når de blir avslørt får det konsekvenser. Det kan leseren kjenne seg igjen i.

7.) Jeg liker Per Petterson veldig godt. Han har fine stemningsbeskrivelser.

8.) Jeg er igang med en ny roman, som jeg gleder meg til å bruke mer tid på.

9.) Det er tilfredsstillende å få utgitt en historie som jeg har jobbet med lenge, og å få oppmerksomhet rundt temaer som er viktige for meg, slik som oppvekstvilkår, og i hvor stor grad de former voksenlivet.

10.) Det er dette jeg har drømt om siden jeg var 12 år - klart det er stas!

Les også:
Bokmeldingar i ABC Nyheter

ABC Nyheter Litteratur

ABC Nyheter Kultur

Les meir om litteratur på Startsiden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus