Norsk innsats mot massevoldtekt

De seksuelle overgrepene mot kvinner i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) er ifølge FN mer omfattende enn i noe annet land i verden. Mange tusen kvinner og jenter voldtas årlig.

Under et besøk i Kongo i april i år ble ABC Nyheter fortalt om voldtekter av barn helt ned i tre måneders alderen.

Nå skal Norge, gjennom Utenriksdepartementet (UD) og FN-delegasjonen i New York, ta en ledende rolle i arbeidet med å hjelpe kongolesiske myndigheter med få bukt med dette enorme problemet.

- Vi går i bresjen for en egen innsatsgruppe. Vi er i ferd med å spikre hvordan vi kan hjelpe myndighetene for å hindre at disse overgrepene fortsetter. Vi jobber med å finne den beste måten å bekjempe dette på, sier statssekretær Håkon A. Gulbrandsen (SV) til ABC Nyheter.

80 prosent voldtatt

Ifølge statssekretæren finnes det lokalsamfunn i Kongo der over 80 prosent av kvinnene er voldtatt, mens det i Øst-Kongo er over 2000 nye voldtekter i måneden.

Massevoldtekter brukes systematisk for å ødelegge samfunnene, forteller han.

- Det får kjempestore humanitære følger. Slike ødeleggelser gjør det vanskelig å stabilisere samfunnet etter krig og konflikt. Da er det vanskelig å få til noe som helst i form av en fredsprosess.

- Det er helt nødvendig å få til økt fokus på et felt som ikke har vært skikkelig tatt tak i tidligere. Fra norsk side vil vi samle kreftene som ønsker å bidra til å hindre disse overgrepene, fortsetter Gulbrandsen.

Håkon A. Gulbrandsen (SV). (Foto: Stortinget.no)

Det er FN-delegasjonen i New York som vil stå for koordineringen, men også departementet og politisk ledelse vil være involvert.

Ifølge Svein Atle Michelsen ved Norges faste delegasjon til FN, er det for tidlig å si noe konkret om hva gruppen skal gjøre. Men generelt skal den bidra til økt engasjement i det internasjonale samfunnet over lengre tid:

- Det er nå stor oppmerksomhet på problemet. Den må omsettes i økt politisk og finansiell vilje til å hjelpe regjeringen i Kinshasa. Vi må være ydmyke i forhold til hva vi kan få til. Norges rolle i dette vil være å samle de gode kreftene i New York. Skape en arena hvor problemstillingen kan vies oppmerksomhet over tid, sier Michelsen.

Voldtekter som våpen

Flyktninghjelpen er en av flere norske organisasjonene som er aktive i Kongo.

- Det vi ser er at man bruker voldtekter for å terrorisere sivile og fordrive mennesker. Seksuell vold brukes som våpen på lik linje med bomber og andre våpen som benyttes i krig, sier Rolf A. Vestvik, informasjonssjef i Flyktninghjelpen, til ABC Nyheter.

Han ser positivt på initiativet med en koordineringsgruppe, og mener det er spesielt to områder man bør fokusere på i dette arbeidet:

- Det første er manglende rettsforfølgelse. Det er svært sjelden at man tar dem som står bak. De løper veldig liten risiko for å blir rettsforfulgt, sånn sett er det et lovløst samfunn, og det kan ikke fortsette.

- Punkt to er at man må få på plass spesialisert hjelp til dem som har blitt utsatt for overgrep. Ofte er det sånn at man trenger en helt spesiell type hjelp, både fysisk – kvinner får ofte ødelagt kjønnsorganet under overgrepet – men også psykososial bistand.

- Disse overgrepene skjer i land og områder der man mangler basis-ting, som mat og tak over hodet. Vi som jobber i disse områdene kan gi basisen, i form av mat, telt og ulltepper. Men den spesialiserte bistanden får man i veldig liten grad inn, sier Vestvik.

- Langt lerret å bleke

Statssekretær Gulbrandsen kan bekrefte at både rettsforfølgelse og spesialhjelp til ofrene vil være satsingsområder for gruppen:

- Det er omtrent ingen som blir tatt for dette. Det blir også viktig å hjelpe ofrene som har havnet i denne situasjonen. Ofte går de gravide med overgripernes barn. Det går veldig mye på det mentale, sier han.

Straffefrihet er også utpekt av FN som et av hovedproblemene i Kongo, forteller Svein Atle Michelsen:

- Mistenkte overgripere arresteres ikke, det er ikke nok politifolk til å etterforske sakene, ei heller fungererer domstolsapparatet. Når det attpåtil knapt finnes fengsler for de få som dømmes for denne typen forbrytelser, har myndighetene et langt lerret å bleke, sier han.

- Prioritert område

Den var ifølge et dokument ABC Nyheter har fått innsyn i, en tidligere internasjonal toppdiplomat som henvendte seg til Norges FN-ambassadør Johan Løvald, med forespørsel om Norge ville ha anledning til å påta seg en slik koordineringsrolle.

Ifølge dokumentet vil en slik rolle «trolig medføre et økt økonomisk engasjement». Hvor store midler det er snakk om kan ikke Gulbrandsen si noe om:

- Akkurat når det gjelder økonomi så jobber vi med budsjettet for neste år. Men vi er ute etter å støtte alle gode tiltak i denne sammenheng. Det er klart at dette er et av de mest prioriterte områdene når det gjelder norsk utviklingsbistand. Kvinners rettigheter står helt sentralt, og vi har opprioritert det i de tre årene vi har sittet i regjering.

- Dette er en del av satsingen for likestilling og kvinners rettigheter, sier statssekretær Håkon A. Gulbrandsen til ABC Nyheter.