100 år siden kjempesmell
100 år siden kjempesmell
<pFor hundre år siden jevnet en enorm eksplosjon i Sibir et 2150 kvadratkilometer stort område med jorden. Hadde eksplosjonen kommet litt under fem timer senere kunne kommunismen vært en saga blott.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tidlig på morgenen den 30. juni 1908 fløy en glødende ildkule på himmelen over det sentrale Sibir. Kort tid etter lød et voldsomt drønn, og en røyksøyle steg 20 kilometer til værs fra et øde område kalt Tunguska.
30. juni 1908 smalt det i Tunguska, Sibir. Klikk på bildet for større kart. Illustrasjon: Wikipedia.
Det voldsomme smellet jevnet et 2150 kvadratkilometer stort område med jorden. Trykkbølgen var så sterk at 80 millioner furutrær ble blåst overende, som om noen skulle ha slått ned skogen med kjempeljå.
60 mil unna ble et lokomotiv løftet av skinnene. Selv i London, flere tusen kilometer unna, slo trykkbølgen fra eksplosjonen inn på barometrene.
Og årsaken? En kometkjerne som kom inn i atmosfæren og eksploderte i lav høyde med en styrke på mellom 10 og 15 megatonn, en kraft tusen ganger sterkere enn hiroshimabomben.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBare flaks reddet jorden fra en katastofe av astronomiske dimensjoner denne morgenen.
Vi trenger ikke spesielt mye fantasi for å forestille oss hva som ville ha skjedd om en like stor asteroide skulle treffe en storby eller et annet tett befolket område. Ifølge flere kilder kunne St Petersburg ha blitt slettet fra kartet dersom himmellegemet hadde eksplodert 4 timer og 47 minutter senere.
Sirkelen viser et antatt nedslag over Ringsaker, som kunne ha vært konsekvensen om smellet hadde gått av seks timer senere.
Aksepterer vi himmellegemets antatte bane og jordrotasjonen som ligger til grunn for denne teorien, er det mye som tyder på at Ringsaker i Hedmark like gjerne kunne vært sentrum for den enorme eksplosjonen om det hadde smelt seks timer senere. Eksplosjonen ville da truffet mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Denne morgenen var det de øde skogene i Tunguska som fikk unngjelde. Bare ett menneskeliv gikk tapt. En gammel sauegjeter ble blåst avgårde. Han ble funnet 12 meter opp i et tre.
Kunne stoppet kommunismen og nazismen
– Med et treff på mjøsbyene ville norgeshistorien tidlig i det 20. århundre ganske sikkert blitt preget av denne katastrofen. For å si det forsiktig. Og med treff på St. Petersburg, ville det kunne blitt adskillig større følger - både for Russland og for Europa og dermed hele verden, sier historieprofessor Øystein Sørensen til ABC Nyheter.
Hadde Tunguska-eksplosjonen gått av over St Petersbug ville kommunismen trolig ikke vokst fram, tror professor Øystein Sørensen. Foto: Privat.
Sørensen har skrevet en bok om kontrafaktisk historieskriving, beretningene om det som ikke skjedde, men som kunne ha skjedd.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om han ikke tidligere har omtalt hendelsen i Tunguska, er historieprofessoren tydelig på at et smell 4 timer og 47 minutter senere den 30. januar 1908 ville hatt enorme konsekvenser.
Hovedpoenget hans er at en slik katastrofe ville tatt fokus fra det meste annet i Russlands utvikling i tiden etter 1908. Den ville tatt fokus fra mye annet i det øvrige Europa også.
– Antagelig ville ikke første verdenskrig ha startet og forløpt slik den krigen vi kjenner. Kanskje det ikke ville blitt noen krig av den størrelsen i det hele tatt. Det betyr igjen at det neppe ville blitt noen bolsjevikrevolusjon i Russland i 1917, og dermed neppe senere heller. Da ville vi ganske sikkert ha blitt spart for kommunistregimer både her og der, tror Sørensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Sørensen ville vi trolig også ha blitt spart for nazismen ved makten i Tyskland og dermed blant annet Holocaust, uten første verdenskrig slik vi kjenner den.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Om det som ville kommet i steden ville vært noe bedre? Tja. Det ville neppe ha vært bare idyll det heller. Men det er i hvertfall vanskelig å forestille seg at det kunne gått verre enn det faktisk gjorde.
– På denne måten kan man forestille seg at en gigantisk menneskelig, økologisk og økonomisk katastrofe i 1908 ville kunne spart verden for andre - og i sin konsekvens enda mye større menneskelige - katastrofer. Men det ville man ikke visst om man hadde levd i en verden som opplevde
den alternative katastrofen i 1908, hevder Sørensen.
Spekulasjoner
Tunguska-hendelsen for 100 år siden er den største i sitt slag i nyere tid. Men mangelen på krater eller biter av legemet som trengte inn i atmosfæren har gitt næring til svært mange spekulasjoner om hva som egentlig hendte den 30. juni 1908, klokken klokken 07.17 lokal tid.
Teoriene har inkludert UFO-krasj og at et sort hull kom inn i vår atmosfære og imploderte. Andre kreative teorier har gått ut på at det var et nøye planlagt angrep på jorden fra utenomjordiske eller at det var et våpeneksperiment som gikk galt.
I dag vet vi imidlertid at små asteroider og små kometkjerner som treffer atmosfæren i høy hastighet kan bli fullstendig pulveriserte. De ville likevel kunne ødelagt en storby som New York, London eller St Petersburg.
Artikkelen fortsetter under annonsenKatastrofalt
– Hadde denne eksplosjonen skjedd over et befolket område er det klart det hadde vært en katastrofe som neppe kunne blitt sammenlignet med noe annet i historisk tid, forteller professor Kaare Aksnes til ABC Nyheter.
Aksnes er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, og er ekspert i baneberegning.
St. Petersburg var muligens bare 4 timer og 47 minutter totalt utslettelse i morgentimene 30. juni 1908. Foto: Flickr.
Han er imidlertid klar på at det er flere problemer forbundet med å beregne banen til legemet som eksploderte over Tunguska, og at det derfor er svært vanskelig å stedfeste både St Petersburg og Hedmark til en mulig katastofe.
– Det ble ikke gjort noen skikkelige undersøkelser i Tunguska før etter første verdenskrig hvor det ble sendt inn en ekspedisjon. Da hadde vegetasjonen begynt å vokse opp igjen, og man fant heller ingen objekter. Derfor er det veldig lite å gå etter, forteller Aksnes.
– Det mest konkrete forskerne kan gå etter er selve nedslagsområdet, og at trærne i området stort sett lå i samme retning. Men selve eksplosjonen skjedde flere kilometer over bakken.
Basert på kraften i eksplosjonen, anslår Kaare Aksnes størrelsen til objektet som gikk av over Tunguska til å ha vært et sted mellom 60 og 75 meter i diameter. Men konsekvensene av et slikt smell er også avhengig av hastighet og tetthet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det skjer jo stadig vekk at det kommer inn små objekter. Men det går mellom 500 og 1000 år mellom hver gang jorden opplever objekter av et slikt omfang, forklarer Aksnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn dag blir vi truffet
Å studere Tunguska-hendelsen gir viktig kunnskap av effekten av et sammenstøt mellom et himmellegeme og jorden. For før eller senere vil det skje igjen. Det er bare et spørsmål om tid.
Statistisk sett går det flere hundre år mellom hver gang Jorden kolliderer med en asteroide av Tunguska-størrelse. Og det går 300.000 år mellom hver gang en av de store asteroidene treffer oss. Men dette er gjennomsnittstall.
Hvor lenge det er til neste gang, er vanskelig å si.
80 millioner furutrær ble blåst overende i eksplosjonen i Tunguska. Foto fra ekspedisjon 19 år etter hendelsen. Foto: Wikipedia.
Heldigvis blir de faretruende objektene kartlagt i rask takt. Britiske forskere har også laget datasimulering av asteroidetreff på jorden for å finne ut hvilke områder som er mest sårbare for ødeleggelser dersom det verst tenkelige skulle skje.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsjektet, ledet av Nick Bailey ved universitetet i Southampton, benytter et dataprogram for å simulere tusenvis av asteroidesammenstøt rundt om på jorden. Deretter knytter forskerne resultatet herfra med data om befolkningstetthet og infrastruktur for alle verdens land.
Vi ligger utsatt til
Ifølge Nick Bailey ligger de skandinaviske landene utsatt til i forhold til et eventuelt sammenstøt. Det skyldes først og fremst at Norge og Sverige har en spesielt lang kystlinje sett i forhold til størrelsen på landmassen.
Ettersom rundt 70 prosent av jorden består av hav, er det størst sannsynlighet for at en asteroide skal treffe vannet.
– Vi finner høy konsentrasjon av infrastruktur i nesten hele Europa, dermed vil et sammenstøt i dette området føre til enorme ødeleggelser fra en enorm tsunami som skyller inn over land, forklarer Bailey til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenFølgelig vil land og befolkninger som bor lengst unna kystområder ha størst sjanse for å klare seg i tilfelle det verst tenkelige skulle skje.
Før eller senere vil et himmellegeme kollidere med jorden. Illustrasjon: Nasa.
– Den lange kystlinjen til Norge og Sverige gjør at landene kan bli rammet av sammenstøt flere steder i Atlanterhavet, mener han.
Ifølge Nick Bailey er det svært liten sjanse for at jorda skal bli truffet av objekter i morgen, neste uke, eller i den nærmeste framtiden generelt.
Men før eller senere vil det skje. For tiden er det asteroiden Apophis som utgjør den største trusselen. Den vil passere jorda i år 2029. Men selv om den garantert ikke vil treffe oss da, kan den likevel utgjøre en risiko senere.
- Apophis kan bli fanget av jordas gravitasjon i det den passerer, slik at den kommer tilbake og treffer oss i 2036.
Det er beregnet at asteroiden, ved et evt nedslag, vil treffe med en kraft 65 000 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben.
Det tilsvarer kraften fra 65 Tunguska-eksplosjoner.
