Norsk filmegoisme

<p> Johannes Joners film «Respekt» er en av de få politiske norske filmene i år.</p>
 Johannes Joners film «Respekt» er en av de få politiske norske filmene i år.

En bølge politiske filmer feier over USA og Europa, men den ser ut til å ha bommet på Norge. Er vi rett og slett for selvopptatte? - Vi er for mette, bortskjemte, egoistiske, mener regissør Johannes J

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Den politiske filmen synes å være død i Norge», skriver redaktør Geir Kamsvåg i den siste utgaven av Film og Kino.

- Jeg savner et samfunnsengasjement, sier Kamsvåg til ABC Nyheter.

- Mye av det som har kommet er underholdende filmer, men de viser ikke et engasjement utover dette. Hvor er vår tids Wam og Vennerød?

- Man kan si hva man vil om Wam og Vennerød, men det var tusenvis av folk som så filmene deres. Det skapte liv og debatt. Jeg savner at noen tør å lage slike filmer, rett og slett filmskapere som har noe på hjertet, sier han.

Henger etter

Geir Kamsvåg etterlyser politiske filmer. (Foto:Film&Kino)Geir Kamsvåg etterlyser politiske filmer. (Foto:Film&Kino)

USA har George Clooney, Michael Moore og i disse dager filmer Oliver Stone portrettfilmen «W» om landets sittende president. I Tyskland lager Fatih Akin filmer om tyrkiske innvandrere, Michael Haneke kritiserer voldssamfunnet og Matthias Glasner portretterer en voldtektsmann. Italienske Paolo Sorrentino ble i Cannes berømmet for sin kritiske film om mafiaen i hjemlandet. Norsk film henger etter mener den engelske filmkritikeren Derek Malcolm.

- Hvorfor er norske filmer så tamme og lite utfordrende, spør han i Dagens Næringsliv.

Norge er verdens beste land å bo i. Vi drar ut for å lage fred i andre land. Vi er en nasjon selverklærte helter, er vi klare for å rette blikket inn i oss selv? Vil det norske kinopublikummet ha samfunnskritisk film? Regissør Johannes Joner tviler på det.

Johannes Joner mener nordmenn er mette og egoistiske. (Foto: Scanpi)Johannes Joner mener nordmenn er mette og egoistiske. (Foto: Scanpi)

- Filmer avspeiler jo virkeligheten, og det Norge vi lever i er nok ikke så fryktelig politisk. Vi er for mette, bortskjemte, egoistiske for tiden sier han til ABC Nyheter.

Joners film «Respekt» er en av de få norske politiske filmene som har gått på kino i år.

- Den gikk rett inn i skolepolitikken, og ble fulgt opp av pressen, skolen og ikke minst av politikerne. Kunnskapsministeren tok den med i det politiske arbeidet, så det går an å prege det politiske bildet. Jeg lager gjerne mer politisk film. Jeg har mange kamper jeg vil kjempe, sier Joner.

Ung og politisk?

Det Kamsvåg etterlyser spesielt er flere yngre regissører som viser samfunnsengasjement. Joachim Triers debutfilm «Reprise» kan ikke beskyldes for å være spesielt politisk, men den skapte likevel en viss diskusjon om hvorvidt vestkantungdom har det for godt i Norge. Trier har ikke lest Kamsvågs leder, men sier til ABC Nyheter at han setter spørsmålstegn ved hva som menes med politisk film.

Joachim Trier. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)Joachim Trier. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)

- Hos Wam og Vennerød ligger det et samfunnsengasjement med en anarkistisk holdning. Hva vil være god politisk film i dag? Det viktigste for meg har vært å lage filmer om problemstillinger jeg har et personlig forhold til, og da har det jo også oftest politiske implikasjoner. Jeg mener også at ambivalens kan være et modigere og mer human statement noen ganger enn den absolutte holdning til ting. På 70 tallet var det veldig klart hva politisk film skulle være.

Temmes av staten?

Det er blitt reist spørsmål ved om hvorvidt den tette koplingen mellom staten og filmindustrien er årsaken til at det finnes så få politiske filmer i Norge. Når staten avgjør hvem som skal få penger til å lage film, blir filmene som lages dermed tammere?

- Det burde ikke være sånn i allefall, sier Ivar Køhn som er avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen i Norsk Filminstitutt.

- Det kan være at folk har bindinger på seg selv og at litt ubevisste holdninger slår igjennom. Jeg tror ikke at det er noe politisk sensur på dette i Norge. Men jeg har en følelse av at filmen Pål Bang Hansen lagde, som het «Kronprinsen» (1979) gav ham en del problemer. Han fikk i hvertfall ikke mer støtte etter den. Vi tror jo ikke at det er korrupsjon i Norge heller, så hvem vet. Det er kanskje et godt spørsmål, sier Johannes Joner.

- Dette er jo veldig avhengig av hva de prioriterer hos filmkonsulentene, i og med at det bare sitter noen få mennesker og vurdere. Dette handler om å prioritere hvem som får støtte, sier Kamsvåg.

Ser ikke etter politikk

Ivar Køhn sier at Norsk Filminstitutt ikke ser spesielt etter politiske filmer.

- Det er vel sterkt å si at jeg savner mer politisk film. Personlig kan jeg si at det er alltid spennende med filmer som klarer å kombinere det samfunnsaktuelle med å kommunisere bra med publikum. Generelt har jeg inntrykk av at kunst ikke er så politisk betont i Norge, sier Køhn.

Ifølge ham er det få søknader om støtte til politiske filmer som kommer inn til Filminstituttet som ikke er dokumentarer.

- Vi ser generelt etter at de som søker har et engasjement og at de brenner for det de vil fortelle. Vi legger ikke noen føringer, men hvis det kommer inn et prosjekt er det flott det altså, sier Køhn.

Trier mener at det er behov for en revurdering av hva politisk film er og for å diskutere hva det er man ønsker.

- Jeg har ikke noe ønske om å lage polemisk politisk film hvis eneste mål er å skape samfunnsdebatt. Jeg spør meg selv om de som snakker så mye om et savn til ordentlig politisk film virkelig ønsker seg dette? Ønsker de virkelig disse hardcore fire timer lange radikale eksperimentelle politiske filmene man så en del av på 70-tallet? Eller har de lyst på en fin historie med litt patos for å dempe den borgerlige skyldfølelsen? spør han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus