Fra folkehelt til tyrann

<p> Robert Mugabe (84) har regjert Zimbabwe i 28 år. Foto: Scanpix/AFP.</p>
 Robert Mugabe (84) har regjert Zimbabwe i 28 år. Foto: Scanpix/AFP.

Mugabe har de siste tiårene omskapt seg fra frigjøringshelt til tyrann i verdensopinionens øyne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Robert Mugabe (84) har tidligere vært hyllet som forkjemper for Zimbabwes uavhengighet. Nå regjerer han et dypt splittet land der økonomien ligger i ruiner.

Universelt populær har Mugabe aldri vært, men verdenssamfunnets samlede avsky for hans regime har aldri blitt uttrykt med klarere ord enn i disse dager. I 1980 spilte han og partiet Zanu-PF en nøkkelrolle i å ta makten fra den hvite minoritetsbefolkningen som styrte landet, som tidligere het Rhodesia - oppkalt etter den styrtrike britiske kolonisten Cecil Rhodes. Siden frigjøringen har Mugabe ledet landet - i 28 samfulle år. Mugabe har fremdeles sterk støtte blant veteraner fra dette oppgjøret, og det er disse tilhengerne som nå anklages for å øve vold mot opposisjonsbevegelsen i landet.

Hvit overklasse

Det tidligere Rhodesia har en konfliktfylt historie. Landet var i midten av forrige århundre dominert av en hvit elite, som i 1965 erklærte seg uavhengige av Storbritannia og under Ian Smiths ledelse grunnlovsfestet den hvite minoritetens privilegerte rett til å styre landet.

200 opposisjonelle søkte denne uken tilflukt i den sørafrikanske ambassaden i Harare. Foto: Scanpix/AFP200 opposisjonelle søkte denne uken tilflukt i den sørafrikanske ambassaden i Harare. Foto: Scanpix/AFP

Det interne opprøret mot dette apartheidregimet kulminerte i 1980, da Mugabe kom til makten, og landet for første gang anerkjent som uavhengig av det internasjonale samfunn. Den nye regjeringen tok aktive grep for å utjevne forskjeller basert på klasse og rase, omfordele jord kontrollert av hvite og fremme økonomisk utvikling med et langsiktig mål om en sosialistisk ettpartistat. Disse grepene gjorde Mugabe til en folkehelt i Zimbabwe og vakte begeistring i deler av verdenssamfunnet.

For få år tilbake beslagla myndighetene gårdsbrukene som fremdeles var eid av hvite, med det uttalte mål å hjelpe jordløse, fargede zimbabwere. Gjennom 80 og 90-tallet forsatte regjeringen å slite med jordspørsmålet. Omkring 4000 hvite gårdeiere kontrollerte, som kollektiv betraktet, omkring en tredjedel av all dyrkbar jord i landet. Beslagene etter en ny lov om jordfordeling i 2002 førte til et kraftig fall i produktiviteten og bidro til noe nær sammenbrudd i landets jordbruksbaserte økonomi. Omkring halvparten av landets hvite bønder mistet sin jord, og titusener av fargede gårdsarbeidere ble gående hjem- og arbeidsløse. Landet har lidd under galopperende inflasjon og alvorlig mat- og drivstoffmangel.

Ytterligere internasjonal fordømmelse ble landets regjering til del i 2005, da en aksjon for å fjerne «ulovlige bygg» i slumområdene utenfor hovedstaden førte til at 700 000 mennesker mistet sine hjem, ifølge FNs beregninger.

Sjokk-inflasjon

Zimbabwe har verdens høyeste inflasjon. Regjeringen hevdet i februar at den lå på 165 000 prosent, men uavhengige eksperter har anslått den til hele fire millioner prosent. Den største pengeseddelen i omløp er verdt 50 milliarder zimbabwiske dollar. Arbeidsledigheten ligger på omkring 80 prosent, og prisene har skutt ytterligere i været etter valget i mars.

Etter presidentvalget i mars anklager opposisjonsbevegelsen Movement for Democratic Change myndighetene for drap og tortur mot opposisjonens tilhengere. Mugabe ble slått i valget, men det tok mer enn en måned før valgresultatene ble offentliggjort. Siden ble det besluttet at den andre valgomgangen ville bli avholdt fredag 27. juni. Opposisjonens leder Morgan Tsvangirai erklærte 22. juni at han ville trekke seg fra den siste valgomgangen, fordi «et fritt og uavhengig valg ikke er mulig på grunn av de voldelige angrepene mot våre tilhengere». Selv har han søkt tilflukt i den nederlandske ambassaden i hovedstaden Harare. Tsvangirai har bedt det internasjonale samfunn gripe inn med væpnede fredsbevarende styrker, «ikke som ledd i en militær intervensjon», men for å sikre sivilbefolkningen.

Tsvangirai vant valget 29. mars med 47,9 prosent av stemmene, mot Mugabes 43,2 prosent.

Anti-vestlig

Ideologisk sett står Mugabe i en afrikansk frigjøringstradisjon, som er anti-vestlig og legger vekt på et sterkt lederskap. Men tross den solidaritet en del av statslederne i Afrika sør for Sahara har med hverandre som medlemmer av denne bevegelsen begynner nå de fleste å miste tålmodigheten med den aldrende presidenten.

Den sørafrikanske frigjøringshelten Nelson Mandela fordømte nylig situasjonen i Zimbabwe som et eksempel på «en tragisk brist i lederskap».

Også USAs president George W. Bush og en rekke andre vestlige land har fordømt situasjonen i landet. «Fredagens valg ser ut til å være en bløff. Man kan ikke ha frie valg dersom en av kandidatene ikke får anledning til å drive valgkamp uten frykt for å bli utsatt for trusler», sa han.

De nordiske utenriksministerene, blant dem Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, kom 24. juni med en fellesuttalelse vedrørende situasjonen i Zimbabwe, der de blant annet fordømmer den politiske volden i landet og uttrykker bekymring for situasjonen til opposisjonsleder Morgan Tsvangirai.

Kilder: BBC , AP , AFP, Reuters

Personvernpolicy