KONSERT: Beck, Hovedscenen, Hovefestivalen – Tromøy, onsdag 25. juni 2008Becklager Beck

Becklager Beck
Becklager Beck
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kveldens hovednavn på Hovefestivalen, Beck, kom spilte og dro. Verken mer eller mindre er det å si om den saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjorde jobben sin, men ga ikke mye av seg selvGjorde jobben sin, men ga ikke mye av seg selv

Beck Hansen, eller Bek David Campell som han egentlig heter, kom til Hovefestivalen med et helt greit, men både forutsigbart og uengaserende show. Verken han eller bandet hans maktet å løfte de mange - tross alt gode - låtene fra Back-katalogen til et forventet nivå.

Beck er som kjent på «ferie» på sørlandet i disse dager, og den forbindelse har han tatt med seg familien på turné. Det kan forklare alle smårollingene som trasket rundt på scenen, mens pappa spilte for en til dels uengasjert forsamlig på sletten foran hovedscenen på Hovefestivalen sent onsdag kveld. Det labre engasjementet kan forklares med at hovedpersonen på scenen heller ikke syntes særlig engasjert. Og med uvanlig lav festivallyd mistet tilsynelatende mange av tilhørerne rett og slett interessen for den amerikanske stjernens plankekjøring av sine mange gamle slagere underveis.
Om to uker foreligger Becks åttende album «Modern Guilt», men uten at publikum ble eksponert spesielt mye av mannens nye låtmateriale var dt først og fremst gamle velkjente låter som gjorde seg gjeldende på Tromøya.

Beck åpnet greit med Devil's Haircut -åpningslåten fra det mange karakteriserer som mannens eneste klassiker «Odelay» fra 1996. Det var spesielt låtene herfra, deriblant også Where It's At?, samt gjennombruddslåten «Loser» fra «Mellow Gold» som ga de mange festivalgjengerne en viss opptur under konserten. Men disse låtene fyrte Beck av forholdsvis tidlig i settet sitt, noe som satte en demper på forventningene til finalen.

Finalen er det egentlig ikke noe særlig å utsette på, men den, som det aller meste vi ble eksponert for under kveldens konsert, føltes uengasjerende og uinteressant. Beck er en mann som har mange godlåter på samvittigheten, men på denne konserten ble ikke det ellers sterke låtmaterialet formidlet på tilfredsstillende vis. Konkludert ble dette en heller kjedelig affære.



Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her