Trivelig
KONSERT: Panic At The Disco, Hovedscenen, Hovefestivalen – Tromøy, tirsdag 24. juni 2008Trivelig
Da Las Vegas-bandet Panic At The Disco inntok Hovefestivalen i går kveld spilte de i Norge for første gang. Det blir neppe den siste.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ABC Nyheter/Hove festivalen:
Frontmann og vokalist Brendon Urie gjorde en god figur på Hovefestivalen
Med to albumutgivelser begynner navnet Panic At The Disco å feste seg hos musikkfans verden rundt. Gruppen kravlet seg raskt opp karrierestigen etter enorm respons på bandets MySpace-sider , noe som resulterte i at debutalbumet «A Fever You Can't Sweat Out» fra 2005 har solgt mer enn to millioner siden lansering. Og med oppfølgeren «Pretty Odd» som ble sluppet i vår har ikke Panic AT The Disco akkurat senket ambisjonsnivået.
På Hovefestivalens hovedscene ble bandet mottatt til stor jubel da de ankom scenen bærende på et svært norsk flagg. De understreket tidlig hvor fantastisk det var å få spille i Norge for aller første gang, noe som naturligvis ble godt mottatt hos folkemassen på sletten foran scenen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPanic At The Disco har allerede opparbeidet seg en stor tilhengerskare, og mange av de mest dedikerte fanklubbmedlemmene var tydeligvis til stede for å bevitne bandets norgesdebut. Bandet leverte også et sett som gikk hjem hos resten av den stadig økende folkemengden.
Til tross for god respons og det faktum at den amerikanske kvartetten er tighte og dyktige scenemusikere, så tok likevel festen aldri helt av, slik den kunne ha gjort. Årsaken til dette ligger i bandets låtmateriale. Det låter hele veien bra, men aldri så bra at musikken gir en vedvarende ettersmak. Dessuten er det lite ved de aller fleste av Panic At The Discos låter som skiller seg nevneverdig ut, noe som medfører at det er vanskelig å skille den ene låten fra den andre.
her representert ved bassist Jon Walker
Likevel er dette et band som kan nå langt mye lenger enn de allerede har kommet. For med et knippe virkelig gode låter på repertoaret, gjerne inkludert en fortjent hitlåt eller to, kan Panic At The Disco flytte opp en divisjon neste gang vi se dem på en norsk scene. Dette er nemlig et band som tilsynelatende har alt, bortsett fra det lille ekstra som kan løfte dem til uante høyder.
