Tøff i trynet

<p>(Foto: Scanpix) </p>
(Foto: Scanpix) 

<pAimee Mann er en artist som vet hvor skapet skal stå. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om Aimee Mann har gitt ut seks soloalbum, er hun nok for de fleste mest kjent som personen bak musikken til den kritikerroste filmen «Magnolia». Manns «Save Me» ble sågar nominert til Oscar for beste sang, men måtte se seg slått på målstreken av Phil Collins' bidrag i «Tarzan».

- «Magnolia» betydde enormt mye for karrieren min. Jeg fikk et helt nytt publikum samtidig som jeg ble tatt på alvor på en helt annen måte enn tidligere, forteller Aimee Mann som akkurat har sluppet sitt nye album, «@#%&*! Smilers».

Gode anmeldelser

Et album som har mottatt svært gode anmeldelser verden over. Det anerkjente britiske musikkbladet Mojo, klinket for eksempel til med fem av fem stjerner, noe som innebærer at «@#%&*! Smilers» i deres øyne er en umiddelbar klassiker. Også ABC Nyheters anmelder lot seg begeistre: «Konkludert er «@#%&*! Smilers» et fargerikt album med utelukkende sterke låter. Dessuten fengsler Aimee Mann lytteren med sin behagelige og forførende stemme, noe som på ingen måte trekker ned. Anbefales!»

- Bandet og jeg øvde litt på forhånd, deretter spilte vi stort sett inn låtene live i studio i ett, kanskje to opptak, svarer Aimee når jeg ber henne beskrive «@#%&*! Smilers».

- Keyboards er nok nøkkelordet for plata. Keyboards som er vevd inn i lydbildet. Synthesizere, clavinett, forvrengte wurlitzere, moog-riff. Rytmeseksjonen er veldig organisk, selv spiller jeg stort sett akustisk gitar. Men du finner også blåsere og strykere på plata. Og forhåpentlig vis også noen gode melodier, sier Aimee og ler. I hennes ører er nemlig den nye plata, sammen med andrealbumet, «I'm With Stupid», det beste hun har prestert så langt i karrieren.

- Sangene på «I'm With Stupid» er veldig forskjellige, noe jeg også har forsøkt å få til på «@#%&*! Smilers».

- For øyeblikket er «Freeway» favoritten min, svarer hun kjapt når jeg spør hvilken låt hun ville valgt for radiospilling. - Om det finnes en singel på den nye plata, må det være den.

Påtatt smileplikt

På coveret til «@#%&*! Smilers» er det en tegning av en grinete, liten mann som sender fra seg noen kraftuttrykk.

- Det refererer til mennesker som alltid skal ha deg til å smile. Som for eksempel vilt fremmede mennesker på gata. Folk som oppfordrer deg til å «cheer up». Noe som ikke nødvendigvis er positivt. Det er ganske innlysende at man ikke alltid blir i bedre humør av den typen henvendelser. Når det er sagt; coveret på forsiden er kun en del av en helhet. Illustrasjonene er laget av Gary Taxali, jeg førsøker alltid å ha en fin innpakning slik at kjøperen for valuta for pengene. Jeg er veldig opptatt av at hele produktet skal være bra.

Som musikkjournalist er jeg alltid nysgjerrig på hva som har vært inspirasjonskilder for artistene jeg snakker med. Og med tanke på Aimee Mann skrev en låt sammen med Elvis Costello på slutten av 80-tallet da hun spilte i bandet 'Til Tuesday, må jeg selvfølgelig spørre om den sinte lille mannen med rare brillene.

- Helt klart en inspirasjonskilde, svarer Aimee uten å måtte tenke seg om. - Elvis er en veldig fascinerende og intelligent fyr jeg gjerne skulle jobbet mer med. Han har gjort så mye forskjellig. Helt utrolig, egentlig.

- Jeg har nok latt meg mest påvirke av artister som har vært genuint opptatt av å lage gode sanger der melodien og teksten står i sentrum, fortsetter hun. - Da jeg var ung hørte jeg mye på tidlig Elton John, Neil Young, Springsteen og selvfølgelig, The Beatles. Klassisk 60-og 70-talls rock, egentlig.

- Frank Sinatras plate med Antonio Carlos Obim er den absolutte favorittskiva mi. Den er bare helt nydelig. En rolig, deilig plate. Men jeg liker også veldig godt den første plata til Liz Phair.

- Hva med punken, spør jeg vel vitende om at Aimee var tenåringstjei (hun er født i 1960) da punkbevegelsen satte fart.

- Jeg likte musikken da den kom, men som alt annet her i livet har jeg utviklet meg og gått videre.

- Så du hører ikke så mye på Sex Pistols for tiden?

- Naa, svarer Aimee og ler. - Jeg setter pris på musikken, men hører ikke på den lenger.

Boksing

Når du ser bilder av Aimee Mann er ikke boksesport nødvendigvis det første du tenker på. Men faktum er at den lange, tynne jenta med det maskuline navnet, foruten å ha etablert sitt eget plateselskap, Super Ego Records, overhode ikke er redd for å kaste seg inn i ringen.

- For meg er boksing en utrolig krevende og fascinerende sport. Jeg tror særlig det er kompleksiteten som virker så tiltalende på meg. Foruten å være fysisk sterk må man også være taktisk smart. Boksing handler mye om strategi, svarer Aimee ivrig når jeg spør henne om en av hennes store fascinasjoner, boksesporten.

- På grunn av all reisingen blir det ikke tid til så mye boksing, men når jeg er hjemme, og det passer for oss begge, trener jeg sammen med boksetreneren min. Men det er en stund siden jeg sparret sist.

- Om man ser bort i fra debutalbumet, «Whatever», er det knapt bilder av deg på platene dine. Hvorfor?

- Fordi jeg synes at et cover med bildet av artisten er et kjedelig cover. Alltid! Om folk vil se hvordan jeg ser ut kan de besøke hjemmesiden min. Hadde ikke plateselskapet insistert, hadde det trolig ikke vært bilde av meg på «Whatever» heller. Aimees stemme treffer meg som en vennlig, men bestemt knyttneve.

- Hva synes du om at folk laster ned musikk gratis fra nettet?

- Om folk ikke kjøper platene mine kan jeg ikke lage musikk. Sånn er det bare. Jeg kan ikke leve av å reise på turneer, ganske enkelt fordi jeg må betale bandet mitt. Jeg føler overhodet ikke at jeg har rett til å laste ned musikk gratis så sant ikke noen tilbyr meg den gratis.

- Oppfatter du deg selv som en selvstendig og uavhengig artist?

- Jeg kan gjøre det jeg vil, ja. Noe som er viktig for meg.

- Fordi jeg bare har et promoeksemplar av «@#%&*! Smilers» skal jeg personlig gå i platebutikken og kjøpe meg et skikkelig eksemplar.

- Thank you so much, that's very sweet of you, avslutter Aimee. Og jeg kan høre at hun smiler på en måte som helt får meg til å glemme den teite fyren på coveret.

- Klikk.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Personvernpolicy