Økokrim takket nei

I Kredittilsynet kan ledelsen styre sin begeistring for Økokrims bidrag til desentralisering av vanskelige saker innenfor verdipapirhandelområdet. Saken havnet nemlig hos Rogaland politidistrikt da Økokrim meldte pass. Sammen med Oslo Børs har Kredittilsynet og Økokrim gitt finansminister Kristin Halvorsen (SV) råd om hvordan slike saker skal behandles.

– Det er klart at Økokrim har de beste forutsetningene for å påta seg saker av denne typen, og det går også fram av arbeidet i regi av finansdepartementet at en spesialisert politienhet er best egnet til å etterforske slike saker, sier direktør Erik Bunæs i Kredittilsynet til NTB.

Ikke skremt

Økokrimsjef Einar Høgetveit avviser bestemt at Økokrim sendte saken videre til Rogaland politidistrikt fordi den bevismessig er tung å føre fram.

– Det var utelukkende et ressursspørsmål som avgjorde at vi ikke kunne påta oss saken, sier Høgetveit til NTB. Han understreker at Økokrim yter assistanse til Rogaland, og vil fortsette med det.

– Da saken kom var vi fullbooket, sier Høgetveit. Han hevder at ressurssituasjonen var eneste årsak til at Økokrim ikke kunne ta det som kalles «Norgeshistoriens største innsidesak».

– I rapporten til Finansdepartementet står det med rene ord at ressursene til Økokrim og Kredittilsynet må økes dersom vi skal oppfylle de politiske ønskene om å bekjempe økonomisk kriminalitet på verdipapirhandelområdet, sier Bunæs.

Han mener det er en klar fordel at store og kompliserte saker blir tatt av Økokrim, men ønsker samtidig å understreke at Kredittilsynet også har hatt meget gode erfaringer med det politiarbeidet som er gjort ved politidistriktene ute i landet.

Bevisbyrden

Seksjonssjef Geir Holen i Kredittilsynet bekrefter at det i den aktuelle innsidesaken gjelder samme beviskrav som ved saker bygget på straffeloven. Skyld må bevises hinsides rimelig tvil og prinsippet om objektiv og subjektiv skyld gjelder fullt ut.

Holen sier den gamle ordningen med røde perioder for primærinnsiderne ikke lenger gjelder. Nå kan i prinsippet den siktede Acta-gründeren handle aksjer uavhengig av tidspunkt, men han må selv avgjøre om han har vært i en situasjon med tilgang til spesialinformasjon når handelen gjennomføres. I tillegg gjelder meldeplikten.

– Dermed er det påtalemyndigheten som må bevise at en innsider og dem han eventuelt samarbeider med, har hatt tilgang til slik informasjon da handelen skjedde. Det er ingen liten utfordring, men i den aktuelle saken føler vi at Kredittilsynets mistanker står sterkt, sier Holen.

Løslatt

Stavanger tingrett avviste onsdag politiets begjæring om varetektsfengsling av den 49 år gamle eiendomsmegleren som er siktet for å ha handlet aksjer i Acta basert på ulovlig innsideinformasjon.

Politiadvokat Erik W. Rand opplyser at siktelsen mot mannen opprettholdes og etterforskningen av ham fortsetter. Politiet vil imidlertid ikke påkjære rettens kjennelse til lagmannsretten.

Hovedmannen i saken, Acta-gründer Fred Anton Ingebrigtsen, og hans svoger aksepterte fengsling før rettsmøtet ble avholdt.

I alt fem personer er mistenkt for brudd på reglene i verdipapirhandelloven. De fem ble pågrepet mandag, men to av dem ble samme dag løslatt.

Ingebrigtsen og hans svoger har sittet i avhør siden mandag og ønsker ifølge forsvarerne å bidra til at saken blir belyst ved å forklare seg åpent.(©NTB)