- Kjønnslemlestelse er kvinnestyrt
Sommer er sesong for kjønnslemlestelse. En bydel i Oslo får ros for kreative forebyggende tiltak.
I 1995 kom loven mot kjønnslemlesting av jenter.
Forrige uke ble et ektepar, som er bosatt i Søndre Nordstrand bydel, siktet for å ha kjønnslemlestet fem av sine døtre. Dette er første gang et ektepar er siktet i en slik sak i Norge.
Helsedirektoratet oppfordret tidligere i vår 15 kommuner til å forsterke innsatsen mot kjønnslemlestelse før sommeren.
Søndre Nordstrand bydel
Vel 34.000 innbyggere
33,3 prosent under 20 år
40,1 ikke-vestlig bakgrunn
Lavere inntekt og utdanning enn gjennomsnittet
Helsestasjon og skolehelsetjenesten består av 4 helsestasjoner og helsetjeneste på 15 skoler.
- Dessverre kan vi si at det er sesong for dette. Det nærmer seg sommerferie og mange unge jenter og gutter blir dratt med utenlands.
- Noen sier det er høysesong for kjønnslemlestelser. Det er jeg ikke sikker på, men vi må øke fokuset i disse dager, sier stortingsrepresentant Akhtar Chaudry (SV) til ABC Nyheter.
Tirsdag besøkte han Søndre Nordstrand i Oslo for å få høre om bydelens originale tiltak for å få bukt med problemet.
- Det vi ser er at kjønnslemlestelse er kvinnestyrt. Derfor synes vi det er viktig å starte med dem, bygge opp deres selvtillitt og skape forståelse for at jenter er like mye verdt om de ikke omskjæres.
- Vi erfarer at i familier der jentene ikke har blitt omskåret er det ofte mennene som har satt foten ned, sier leder for helsestasjonen og skolehelsetjenesten i bydelen, Kari Beate Hornseth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom reaksjon på et direktiv fra Helsedirektoratet i fjor sommer satte Søndre Nordstrand i gang et nettverksbyggingsprosjekt.
- Direktivet kom rett før skoleslutt, vi fikk ingen ekstra personalressurser, men vi kastet oss rundt, sier Hornseth.
Hun forteller videre at kjønnslemlestelse ikke var noe ukjent tema for helsesøstrene, som hadde drevet opplysningsarbeid om omskjæring i mange år.
- Men utfordringen var hvordan vi skulle møte barna, mennene og kvinnene. Vi skulle ut og lage et prosjekt på temaet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKvinnenettverk
Etter tips fra Helsedirektoratet tok de kontakt med lederen for et allerede eksisterende kvinnenettverk i bydelen. Målet var å bygge ut nettverket og holde møter der helsesøstrene kunne informere og kvinnene kunne spørre.
Møtene var en suksess. Det viste seg at kvinnene hadde mange spørsmål om kropp og helse, og det oppstod en god dialog.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Konsekvensene av det vi gjør vil vi ikke se før om flere år. Men vår erfaring er at der det blir dannet gode nettverk skjer det mye bra, sier helsesøster Kate Mathiesen, som jobber ved Bjørnholt skole i bydelen.
Hun forteller at de ikke har inntrykk av at kjønnslemlestelse er et stort problem.
- Men vi kan aldri vite helt sikkert. Det er umulig å si noe sikkert om omfanget av dette, sier helsesøsteren.
Ekteparet som forrige uke ble siktet for å ha kjønnslemlestet fem av sine døtre, er bosatt i bydelen.
- Vi håper dette er et lite problem, det har kommet en rapport med den konklusjonen. Men vi vil jobbe med dette, fordi det har vært og er et problem. Det er lettere å se tilbake og si at vi hadde for stort fokus på et lite problem, enn å se tilbake og innse at vi hadde for lite fokus på et stort problem, sier Akhtar Chaudry til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenRingvirkninger
Møtene med kvinnene har hatt ringvirkninger. Mathiesen forteller at hun opplever større tillit fra elevene på skolen, som har mødre som har deltatt på møtene.
Nå håper man i bydelen å få nok ressurser til å holde fremgangen ved like.
- Vi har gjentatt dette i år. Vi har hatt fire kvelder i mai og juni, men det er sparsomt med personellressurser, sier Hornseth.
Chaudry roser Søndre Nordstrand for kreativitet og oppfordrer bydelen til å søke om midler til å fortsette arbeidet.
- Dette er noe regjeringen har fokus på, sier han.