- Ta deg en tur til Drammen

Video: Andreas Lunde.
Video: Andreas Lunde. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremskrittspartiets formann Siv Jensen vil rasismen til livs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Om «Alternativet»
ABC Nyheter og ABC TV har møtt partilederne i opposisjon for en samtale om ideologi og politiske visjoner. Denne artikkelen tar for seg Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet
Når ble partiet stiftet? 1973
Hvilken ideologisk tradisjon tilhører det? Liberalismen
Hvor mange medlemmer har partiet? 20 961 (betalende medlemmer i 2007)
Hvor mange representanter har partiet på Stortinget? 38 av 169

- Fremskrittspartiet er fundert på liberalistiske verdier. Samtidig er vi et folkeparti. Vi kan kanskje kalle det «liberalisme på norsk», sier Fremskrittspartiets formann Siv Jensen til ABC Nyheter.

Også Frps partiprogram forfekter tradisjonelle liberale standpunkter:

«Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft», heter det i partiets program.

Dette er kanskje noe på tvers av inntrykket mange har dannet seg av Frps politikk, men Jensen kan berolige:

- Ut fra liberalistiske prinsipper skal man kanskje i utgangspunktet være for fri innvandring, men det er så mange ytre omstendigheter som gjør det umulig. Hvis Norge skulle vært et land der det var fritt frem ville vi få så store problemer at det ikke vil la seg gjøre. Fremskrittspartiet vil heller ikke gå med på fri innvandring under noen omstendigheter, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi mener det er nødvendig med en begrensning inntil vi får kontroll med den innvandringen som har vært i Norge til nå. Den har skapt massevis av utfordringer vi er nødt til å løse, blant annet rasismen i samfunnet. Hvis vi skal få bukt med den må vi fjerne forskjellsbehandlingen og sørge for at alle blir integrert på like vilkår, sier Jensen.

Se mer av intervjuet: - Vil ikke betale for rødvins-surr

«Da innvandrere i Norge også fra områder utenom EØS området, etter dagens lovgivning får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Blant annet på grunn av dette kan man ikke videreføre dagens liberale innvandringspolitikk.» (Fra partiprogrammet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det dreier seg om å ta bort en del av virkemidlene som har vært i offentlig sektor i ganske lang tid, og som har bidratt til at folk er irritert. I forhold til ytelser og bistandsordninger for eksempel, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Samtidig ser vi utfordringer som at barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er et samfunnsproblem. Det krever en masse ressurser i form av hjelpelærere og støttelærere. Det er heller ikke sunt for barna. Når man bor i et land må man jo kunne språket.

- Holdes innesperret

De holdes innesperret, kanskje frem til mørkets frembrudd. Ta deg en tur til Drammen, så ser du det godt. I tillegg til å komme rasismen til livs sier Jensen hun vil bidra til bedre kår for innvandrerkvinner.

- Dette gjelder ikke primært unge, moderne innvandrerjenter, men de som kanskje kom hit først og aldri har vært integrert fordi de ikke har hatt muligheten til det. De holdes innesperret, kanskje frem til mørkets frembrudd. Ta deg en tur til Drammen, så ser du det godt. I deler av områdene der, så ser du at først når mørket kommer, da får de lov til å gå ut. Sånn skal det ikke være i et moderne samfunn som Norge. Det er direkte kvinnediskriminerende, og at vi som hever sånne verdier så høyt opp tillater at dette skjer i det skjulte synes jeg er skammelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fremskrittspartiet har sagt at et av virkemidlene vi kan ta i bruk for å tvinge frem en raskere integrering, for eksempel i forhold til å hjelpe kvinnene ut av ektefellens jerngrep, så må man ta i bruk det eneste grepet som blir forstått; trussel om kutt i offentlige ytelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sykdomstegn

Jensen holder frem USA som en modell for vellykket integrering av innvandrerbefolkningen.

- Jeg skjønner godt at folk som er fattige søker lykken andre steder. Det har man lykkes godt med for eksempel i USA. Men hvorfor har man lykkes med det? Man har lykkes fordi man ikke har sydd puter under armene på folk. De har fått en mulighet, som de har tatt og brukt godt. De har skaffet seg jobb, bidratt til samfunnet, betalt skatten sin og blitt integrert. Da fungerer det. Det er veldig rart at somaliere i USA er de mest integrerte, mens somaliere i Norge er så langt unna å være det. Da har vi gjort noe gæærnt, og det er vår skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tror du det hadde fungert bedre hvis man hadde kuttet de sosiale ytelsene?
- Jeg tror det hadde fungert bedre hvis man hadde blitt stilt krav til med en gang. I Norge har vi vært dumsnille, og istedenfor å stille krav har vi gjort rede for alle rettigheter. Jeg mener folk skal ha rettigheter hvis de er bosatt i Norge, men hvis man først kommer hit må man bli stilt krav til.

- Ethvert samfunn må ha buffere for mennesker som av en eller annen grunn ikke kan bidra, som for eksempel funksjonshemmede, men det er ikke skattebetalernes ansvar å betale for mennesker som ikke gidder. Det er et sykdomstegn for det norske samfunnet når så mange går på offentlige ytelser.

Ifølge SSB mottok 31 527 innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn sosialhjelp i 2006. Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet.
I 2007 fikk tilsammen 1 295 344 personer i Norge stønad fra folketrygden og fra andre ordninger administrert av NAV.

Se mer av intervjuet i videovinduet over.

(NB: dette intervjuet ble gjort torsdag 15. mai, før rasismedebatten i Aftenposten)

TIRSDAG: - Vil ikke leve uten kriminalitet