- Mer konservativt enn kirken

- Mer konservativt enn kirken
- Mer konservativt enn kirken
Artikkelen fortsetter under annonsen

Deler av det norske musikklivet har lavere kvinneandel enn Den norske kirke, hevdes det i ny bok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag lanseres boken «Musikk og kjønn - i utakt?» som tar opp kjønnsubalansen i musikklivet i Norge.

Stipendiat Astrid Kvalbein ved Norges Musikkhøyskole er en av redaktørene av boka. Hun forteller ABC Nyheter at den griper inn i dagsaktuelle debatter og forsøker å belyse kjønnsperspektivet på ulike måter.

- Bakgrunnen for boken er en konferanse som ble arrangert av Musikkinformasjonssenteret MIC høsten 2007. Vår oppgave har vært å samle innleggene fra konferansen og sette dem sammen. Det er påfallende hvor lite skriftlig det finnes om dette både i Norge og Norden, sier Kvalbein.

Hun forteller at seminaret vekket et sterkt engasjement.

- Vi fikk en veldig god respons. Det var etterlengtet at temaet med kjønnsforskjellene i musikklivet ble dratt til torgs og tatt opp på en ordentlig måte, med fakta, forskning og analyse. Deltagerne engasjerte seg særlig i debatten om hva som skal gjøres for å endre dette mønsteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer konservativt enn kirken

I boken refereres det til en undersøkelse Ballade utførte i 2005, som viste at de store norske vederlags- og opphavsrettsorganisasjonene i snitt hadde 15 prosent kvinner i sine styrer. Bare 13 av Norsk Komponistforenings 140 medlemmer er kvinner. Det påpekes også i boken at med en kvinneandel på bare 14,5 prosent fremstår Norsk jazzforum som mer konservativt enn den norske kirke, som til sammenligning kan skilte med en kvinneandel blant prestene på 19 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalbein sier at selv om sammenligningen med kirken kan virke spissformulert så er den interessant.

Astrid Kvalbein er medredaktør på boken. (Foto:Jarle Nyttingnes/Norges musikkhøgskole)Astrid Kvalbein er medredaktør på boken. (Foto:Jarle Nyttingnes/Norges musikkhøgskole)

- Det er bare å telle. Dersom du sammenligner prosentandelen av kvinnelige biskoper og kvinnelige dirigenter kommer dirigentene dårligst ut. Andelen kvinnelige komponister er lavere enn kvinnelige prester. Det finnes svært få kvinnelige instrumentalister og kvinnelige festivalsjefer. Disse tallene er ikke vanskelig å dokumentere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sutrete eller sexy

I boka diskuterer også blant annet tidligere musikkjournalist Marta Breen medienes innstilling til kvinnelige artister. Hun hevder at mannlige artister blir sett på som individer, men så snart en kvinne gir ut et album blir hun sammenlignet og satt opp mot andre kvinnelige artister. Kvinner skal også passe seg for å bli for personlige i sine tekster, hevder Breen.

«Mens mannlige artister til alle tider har sunget om kjærlighetssorg, sjalusi og bitre brudd, så er ikke dette like akseptert for kvinner. Alanis Morissette fikk merke dette da hun slo igjennom med en plate hvor hun øste sin vrede over en ekskjæreste. I etterkant opplevde hun at mannlige musikkanmeldere over hele kloden stønnet over hvor lei de var av den bitre sytedama.»

- Kvinner blir satt i bås. Mens menn blir framstilt som individer og unike låtskrivere, blir kvinner skåret over en kam som singer-songwritere som sitter med dagboken i fanget, sier Kvalbein.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalbein aner imidlertid lys i enden av tunnelen.

- Dette er et blandet bilde. Det blir bedre samtidig som det står foruroligende stille. Det kommer et par veldig bra kvinnelige dirigenter nå. Samtidig gjør den nye teknologien at flere jenter går i studio selv og har makten hele veien - fra de synger til det endelige produkt.