En ny giv for Afghanistan

FNs spesialutsending Kai Eide møtte ABC Nyheter i Paris. Foto: Philip Poupin.
FNs spesialutsending Kai Eide møtte ABC Nyheter i Paris. Foto: Philip Poupin.

Korrupsjonen skal bekjempes, 50 milliarder dollar settes av. Nordmannen Kai Eide har håp for Afghanistan.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter/Paris): Det har snart gått tre måneder siden Kai Eide tok fatt på sin største oppgave i livet så langt. Som FNs spesialutsending for Afghanistan er det ham som skal være hovedbistandsyter for det internasjonale samfunnets arbeid i det krigsherjede landet.

I dag møtes 80 av bidragsyterne i Paris. Her skal de donere pengene som skal finansiere forsøket på å få Afghanistan ut av grøfta, og opp på veien igjen. Pengene bekymrer ikke Eide. Hvordan de skal brukes gjør det.

- For meg betyr denne konferansen at vi får et signal som vi kan bygge på. Som gjør at vi kan endre den politikken vi fører nå. Nå foreligger det en afghansk strategi. Det må vi i det internasjonale samfunnet stille oss bak, og støtte, sier Eide til ABC Nyheter.

På afghanske premisser

Den siste uken har han flydd mellom Kabul og Paris for å sluttføre forhandlingene med de afghanske myndighetene om avtalen, eller strategien, de har lagt. Håpet er at et samlet internasjonalt samfunn skal gå med på at det som nå skal skje i Afghanistan, i mye større grad skal skje på afghanernes egne premisser.

- Vi må bruke våre økonomiske ressurser på en mer effektiv måte, men så må den afghanske regjering forvalte pengene på en mer fornuftig måte. Nå foreligger den planen, så nå finnes det ingen grunn til å ikke bruke den. Vi må gjøre bruk av afghanske krefter, og bygge deres ekspertise. I dag legger vi igjen altfor mye penger i våre egne land, hos våre egne eksperter, sier Eide.

Etter dagens konferanse i Paris håper FN at giverlandene skal love bort 50 milliarder dollar fordelt på de fem neste årene. Det er en kraftig økning i forhold til det som ligger på bordet i dag. Likevel mener Eide at de signalene man ser til endring i hvordan giverlandene kan tenke seg å bruke pengene er viktigst.

- Alle ressursene må legges inn på å bygge deres ekspertise, slik at de er i stand til å overta. Hvis ikke blir dette kortsiktige investeringer, som ikke får noen varig verdi.

Må bekjempe korrupsjonen

- Det går hånd i hånd, de må bekjempe korrupsjon på en mer aggressiv måte enn de har gjort hittil. To ting er viktige. For det første et massivt program for statsbygging, det andre er å få grep om økonomien. Den er i dag ganske svak. Det har vært betydelig underinvestering i landbruk, energi og infrastruktur, forteller Eide.

Han mener det finnes muligheter for Afghanistan til å tjene penger. Spesielt innenfor landbruket.

- 80 prosent av økonomien er i landbruket, og da er det rom for økonomisk vekst. Også med tanke på matvaresikkerheten for landet selv. Satsing på energi er også helt avgjørende, sier Eide.

Han innrømmer at jobben han gjør er tyngre enn han hadde sett for seg, men mener likevel at sjansen han nå har fått er så stor, og at han får gjort så mye, at det er verdt det. Oppstarten har vært spesielt krevende.

Tøff jobb

- Det er vanskelig en sånn periode. Du må gjøre alt samtidig. Du skal knytte kontakter, med afghanske myndigheter, alle de store internasjonale, samtidig bygge din egen FN-misjon, og legge planer, og alt skal skje til samme tid. Planleggingen av denne konferansen har også tatt masse tid, sier Eide.

I vår reiste Eide i skytteltrafikk mellom verdens viktigste maktsentra. Både i Washington, London, Teheran og Paris har han fått uforbeholden støtte til FNs nye plan for Afghanistan.

Før Eide ble utnevnt som spesialutsending for Afghanistan ble briten Paddy Ashdown sett på som en klar favoritt for stillingen, men i ellevte time satte president Hamid Karzai foten ned. Vetoet mot Ashdown åpnet veien for nordmannen.

- Ubehagelige samtaler

- Dialogen med Karzai har vært tillitsfull, men det har også vært ubehagelige samtaler. Men det har vært preget av samarbeid, av tillit. Det er en del av en dialog. Der er jeg ikke bekymret. Det jeg er bekymret for er regjeringskontorene. Det er byggingen av statsmakt vi må satse på, og det er krevende. Dette går hånd i hånd med kravene vi stiller for midlene vi gir. Afghanske myndigheter må bekjempe korrupsjon på en mer aggressiv måte enn de har gjort hittil, sier Eide.

Onsdag lanserte bistandsorganisasjonen CARE en rapport der man hadde gått inn og sett på forholdet mellom de sivile NGO-ene og militæret i Afghanistan. Rapporten gikk langt i å fordømme sammenblandingen av militær og sivil aktivitet. Det ble spesielt pekt på at den militære humanitære hjelpen som gis ofte er kortsiktig, ikke følges opp, og ødelegger for den mer langsiktige bistanden som NGO-ene prøver å få til.

Klar fordeling av oppgaver

Eide mener de militære skal trå til hvis de må, men sier også at arbeidsfordelingen må være veldig klar.

- Jeg er opptatt av at arbeidsfordeling og rollefordeling skal være så klar som mulig. Jeg foretrekker at de militære gjør militære sikkerhetsoppgaver, mens humanitære oppgaver utføres av de som er best til å gjøre det, som er sivile, sier han.

- Men, det er ikke slik i Afghanistan i dag at det lar seg gjøre overalt, og jeg mener at ved akutt og livstruende nød, der det ikke finnes andre aktører, i spørsmål om å redde liv, så er det klart at de militære må kunne brukes. Men de må gå til de sivile, slik at oppgaven er koordinert, sier Eide.

For kort tid siden spådde president Karzai at utenlandske krefter måtte holde seg i Afghanistan i minst ti år. Sveriges utenriksminister Carl Bildt sa torsdag at oppdraget Afghanistan kunne være i flere tiår.

- Det er helt umulig å si noe nøyaktig om hvor lang tid dette vil ta. Når vi har brukt så mange år på Balkan, som er relativt rikt, så er det klart at når man opererer i et av verdens fattigste land så vil det ta tid, sier Eide.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus