Nordmann hamler opp med Røde Khmer

<p>Den aldrende Røde Khmer-lederen Noun Chea må svare for norske Knut Røsandhaug. Foto: Scanpix.</p>
Den aldrende Røde Khmer-lederen Noun Chea må svare for norske Knut Røsandhaug. Foto: Scanpix.

Da Knut Røsandhaug fortalte moren at han skulle flytte til Kambodsja for å hamle opp med Røde Khmer, ble hun ikke så veldig glad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hun var veldig bekymret, sier Røsandhaug. Sønnen av en politimann og en barnehagelærer vokste opp i Kristiansund. 1 juni tok han over som internasjonal senioradministrator ved «Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia (ECCC),» som rettssaken mot lederne av Røde Khmer har blitt kalt. Rettssaken er delvis FN-styrt og delvis kontrollert av Kambodsjas egne myndigheter.

Så langt venter fem Røde Khmer-ledere på dom. Røde Khmer drepte, sultet og drev nærmere to millioner til sin død mellom 1975 og 1979- da de ble kastet ut av landet av Vietnameserne. Frem til i fjor bodde alle de tidligere kommunistlederne i eksil i Kambodsja.

Ingen av disse gjorde Knuts mor særlig fornøyd. At sønnen skulle flytte til Kambodsja, et varmt lite land mellom Thailand og Vietnam, rørte ved morsinstinktet, sier Røsandhaug.

Til slutt valgt hun å stole på sin sønns dømmekraft. Bildet av et turbulent, ustabilt Kambodsja er litt utdatert, mener Røsandhaug.

- Jeg er ikke en krigselsker. Jeg har mine egne begrensninger, sier han.

Krevende

Og Røsandhaug har mer enn nok å gjøre på jobb. Rettssakens sammensetning av FN og Kambodsjanske myndigheter- med de nasjonale myndighetene i majoritet- har vært kritisert for å være

Scene fra rettslokalet.Scene fra rettslokalet.

korrupt, kronglete og offer for politisk innblanding fra de lokale myndighetene.

Mange mente Michelle Lee, kvinnen Røsandhaug etterfølger og som gikk av etter nærmere ti år i FN, ikke hadde vært streng og klar nok for å holde kontroll på de politiske utfordringene denne hybrid-rettssaken presenterte.

I fjor kritiserte to uavhengige rapporter ECCC for svakt internasjonalt lederskap og avdekket irregulære ansettelsesprosesser. Selv om retten har begynt veien mot reform, har beskyldningene om korrupsjon som har svirret rundt rettssaken fortsatt ikke blitt direkte konfrontert.

De siste månedene har FN styrket sitt nærvær. Rett før Røsandhaug tok over sa David Tolbert, advokat i rettssaken mot Røde Khmer som tidligere har jobbet med krigsrettssaken i tidligere Yugoslavia, valgt som spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i ECCC spørsmål, og Tarik Abdulhak, en som tidligere arbeidet i krigsretten i Bosnia Herzegovina, ble instilt som senior rettsadministrerer i ECCC.

Blant de innenfor rekkene i både FN og blant de nasjonale myndighetene, samt for pengegivere og forståsegpåere har disse forandringene vært velkomne. Noen mener allikevel forandringene har vært for lite omfattende, og mener ukvalifiserte fortsatt er ansatt.

- Jeg skal gjøre mitt ytterste for å leve opp til forventningene, sier Røsandhaug, jeg kjenner vekten av dem både fra New York og Kambodsja.

Fra militæret til Kambodsja

Røsandhaug var oberst løytnant i den norske hæren frem til 1994. I 1996 fullførte han juss-studiene ved Universitetet i Bergen og begynte og jobbe som lærer og juridisk rådgiver i de norske NATO-styrkene.

I 2000 begynte han i FN, hvor han jobbet som juridisk rådgiver i Kosovo, og deretter som direktøt for FN-sambandet, hvor han overbar at alt gikk riktig for seg i «Kosovo Property Agency» og «Kosovo Property Claims Commission.»

«Kosovo Property Claims Commission.» Var også en hybrid- rettssak konstruert av FN og med nasjonale, så vel som internasjonale dommere. Fra rettens fødsel i 1999 til arbeidet var gjort i 2006, løste kommisjonen nærmere 29.000 eiendoms-konfliker, som hadde oppstått i konflikten i Kosovo.

Røsandhaug kommer dermed inn i ECCC med lignende erfaringer bak seg.

- Det er ikke lett når man setter sammen mennesker fra forskjellige leire, med forskjellig bakgrunn og forskjellig utdannelse, sier han.

- Da blir man nødt til å kompromisse både over hele linja. Men jeg skal gjøre det samvittigheten min sier er riktig. Jeg er åpen for alle typer samarbeid, og jeg håper jeg har den riktige bakgrunnen til å drive dette fremover, sier Røsandhaug.

Han har allerede satt sitt merke på retten. Røsandhaug har innført dresskode for hele retten. Dagen ABC Nyheter møtte han, hadde han på seg stripete dressbukser, slips og tykke lærsko- et slitsomt antrekk i tropene.

- Vi må vise respekt for det vi holder på med. Vi kan gjøre det ved å jobbe nøyaktig og med dedikasjon til oppgaven, og også ved å kle oss korrekt, sier han.

Pengetrøbbel

ECCC, som i utgangspunktet var budsjettert med noe over 280 millioner kroner, er nå inne i en finansiell krise. I januar spurte ECCC etter nærmere 570 millioner til. Siden den gang har dette tallet blitt nedjustert, men det endelige tallet er enda ikke publisert.

Kaing Guek Eav, alias Duch.Kaing Guek Eav, alias Duch.

Så langt har bare Frankrike og Australia sagt de vil gi mer penger til formålet, sammenlagt bortimot 8 millioner kroner.

Kambodsjanske myndigheter har sagt de vil ECCC skal avslutte arbeide i 2009 og at budsjettet bare er til de fem som nå er tiltalt. Dette har gjort mange redde for at finansielle bekymringer kommer til å begrense rettssaken i enda større utstrekning enn man først ville.

De fem som nå sitter bak gitter er videns kjent som selve symbolene på Røde Khmers revolusjon. Bilder av Kaing Guek Eav, aka Duch, som styrte et notorisk Røde Khmer torturfengsel; Noun Chea, som skal ha vært hjernen bak regimets svært dødelige sikkerhetsapparat; tidligere utenriksminister Ieng Sary, og tidligere statsleder Khieu Samphan er hengt opp i Tuol Sleng Folkemordmuseum.

Kambodsjas mektigste politikere kom i krigstid. Selv i dag frykter man at å forsøke å vikle løs trådene kan føre til ustabilitet i landet.

Hva med de andre?

- Det handler om stabilitet og rekonsiliasjon. Fred og rettferdighet er noenganger motsetninger, sier en Kambodsjansk rettbetjent.

- Hvis du har åtte tiltalte, kan du ha ti, tjue, til slutt må du tiltale hele landet, sier han.

Røsandhaug sier han ikke vil la penger bestemme.

- Vi har budsjettert for uforutsette hendelser. Penger vil ikke være en faktor i de avgjørende sprøsmålene, sier han.

Men som alle internasjonale rettssaker vil ECCC være hemmet av lovgivningen, finansieringen og politiske realiteter. ECCC ble konstruert for bare å felle dom over seniorene, og de aller mest ansvarlig for Røde Khmers handlinger; ulikt andre post-konflikt stater er det ikke planlagt noe type rettssak for de tusener som jobbet for Røde Khmer og som utførte deres kommandoer i Kambodsja.

Pengegivere i prosessen vil ha en klar strategi, og som Kambodsja selv er de ikke interessert i å støtte en langdryg rettsprosess. Røsandhaug sier det muligens finnes penger til å stille mer en fem for retten, men ingen har budsjettert for hundrevis.

Rettens internasjonale straffeadvokat, Robert Petit, sier han ikke kommer til å iverksette noe slikt uansett. Hans mål er å få i gang en «begrenset, men troverdig rettssak».

- Vi går etter arkitektene som satt sammen denne drapsmaskinen, sier Petit. Det har ingen ende. Det

må begrensninger til- på et tidspunkt kommer penger, tålmodighet og beviser til å ta slutt, sier han.

I mellomtiden må overlevende leve i skyggen med sine plager. I skolebøker og på skoler blir det knapt undervist om Røde Khmer. Den eneste syndebukken som blir nevnt er Pol Pot, som døde i 1998.

Touch Rotha, 49, som bor i slummen i slummen i Phnom Penh, ble slått i hodet med en hakke og latt for å dø av røde khmer soldater. Hun hadde stjålet en potet.

- Jeg var så sulten, sier hun og stryker over hakket i skallen. Hun mener hun overlevde kun på grunn av «magisk dugg» på morgengresset.

Hun vet ingenting om ECCC, men hun kan ikke skjønne hvordan fem mennesker alene kan være ansvarlig for så mye smerte.

- Det er urett at bare fem stykker er i rettssak. Hvem flere skulle man straffet? Jeg vet ikke. Alle hadde på seg svarte klær og holdt for øynene mine så jeg ikke kunne se, sier hun.

Røsandhaug sier han vil være til stede til retten er ferdig med sine oppgaver, og omsider kan gi mennesker som Touch noen endelig svar.

- Dette handler om rettferdighet for alle. Rettferdighet burde ikke være reservert for de som bor i vesten, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus