KONSERT: Kylie Minogue, Oslo Spektrum, Oslo – tirsdag 10. juni 2008

Velregissert Kylie

Velregissert Kylie
Velregissert Kylie

Den australske popprinsessen Kylie Minogue inntok Oslo Spektrum med et spektakulært og velregissert show i går kveld.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Leverte et særdeles gjennomført sceneshow sammen med sine dansere i Oslo SpektrumLeverte et særdeles gjennomført sceneshow sammen med sine dansere i Oslo Spektrum

Man kan si og mene hva man vil om Kylie Minogue og hennes musikk, men ingen kan frata henne posisjonen hun har opparbeidet seg som vaskeekte popstjerne gjennom sin over 20 år lange karriere. I går kveld fikk godt over fem tusen publikummere full valuta for inngangspengene til hennes usedvanlig velregisserte sceneshow i Oslo Spektrum.

En vaskeekte superstjerne

At Kylie er en ekte stjerne viste hun til fulle i Spektrum. Med koreografi i verdensklasse mikset med dansere, helt akseptable band og særdeles visuelle lysshow ble hennes mange hitlåter rammet inn på ypperlig vis. Det finnes ikke mange artister i Kylies klasse, og selv den det er mest naturlig å sammenligne henne med, popdronningen Madonna, settes i skyggen av den australske 40-åringens ungdommelige vitalitet.

Musikken som Kylie er kjent for er med rette lett å sette i en kommersiell bås. Det betyr imidlertid ikke at den er dårlig av den grunn. Hun overbeviste ikke helt på sin ferskeste utgivelse «X» (2007), selv om førstesingelen «2 Hearts» hadde noe ved seg både der og under gårsdagens konsert, men dykker man i katalogen hennes, så er den fullspekket med den ene hitperlen etter den andre.

Hyppige klesskift var blant ingredienseneHyppige klesskift var blant ingrediensene

De fleste av disse fikk vi servert under gårsdagens konsert. Hun svidde riktig nok av monsterhiten «Can't Get You Out Of My Head» fra 2001 allerede som settets andre låt, noe som kom overraskende på. Men det gjorde ingenting fra eller til fordi Kylie visste nøyaktig hvilke knapper hun skulle trykke på for å servere et show som avduket at hver eneste lille detalj fremsto som særdeles gjennomtenkt og passende.

Den lille dama viste også at hun har stemme nok til å synge a capella, før de tunge discorytmene gradvis hvert snek seg på og gjorde Spektrum om til Oslos desidert største diskotek. Låtene som fungerte aller best på scenen er fra hennes tre foregående album; «Body Language» (2003), «Fever» (2001) og «Light Years» (2000).

Hvis Madonna er popdronningen på det internasjonale musikkartet, så er Kylie discodronning; og ingen er verken over eller ved siden. «Your Disco Needs You», «On A Night Like This», «Spinning Around», «Love At First Sight», «More, More, More», «In Your Eyes», «Kids», nevnte «Can't Get You Out Of My Head» og totalt uimotståelige «Slow» (Kylies beste låt?), er bare noen få utvalgte blant disse. Alle ble fremført med stor overbevisning, noe som også gjaldt utvalgte coverlåter som hennes underholdende og visuelle tolkning av Barry Manilows latinoklassiker «Copacabana» fra 1978.

Ubeskrivelig gjennomført

Hyppige klesskifter, både for stjernen selv og hennes dansere, gjorde også inntrykk. Men mest av alt ga det ubeskrivelig gjennomførte sceneshowet, med videoeffekter og lyssetting fra en annen verden som det bærende element, inntrykk av at Kylie er en verdensstjerne av sjeldent kaliber. Dessuten kan det neppe finnes en mer sexy popstjerne der ute. Kylie spiller på sin seksualitet, og kommer velberget i land uten at det noen gang føles upassende eller feil.

Dette er neppe det siste vi ser til Kylie Minogue. Fjorårets noe skuffende album «X» trenger ikke bety annet enn at denne dama, som så mange av hennes like, ikke alltid leverer varene. Hun kommer garantert tilbake for fullt også på plate - mark my words! Som konsertattraksjon er dette i hvert fall en artist i en særklasse, noe som overrasker selv en innbarka og kritisk konsertanmelder som undertegnede.

Det eneste ankepunktet for et ellers særdeles vellykket «Cirkus Super-Kylie» i Oslo Spektrum må være at Kylie falt for fristelsen å avrunde sitt to og en halv time lange show med sin første (og grusommeste) Stock-Aitken-Waterman-masseproduserte hitlåt fra 1987, «I Should Be So Lucky». Dog uten at det så ut til å sette noen demper på publikums massive respons. Snarere tvert imot...


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus