Ikke savnet
Alanis Morissette: «Flavors Of Entanglement» (Maverick/Warner)Ikke savnet
Alanis Morissette er tilbake etter en fire år lang pause. Det må gjerne gå fire nye år til vi hører fra henne igjen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Flavors Of Entanglement»
På stickeren på forsiden av kanadisk-amerikanske Alanis Morissettes nye album står det «First new studio album in four years». Etter å ha lyttet igjennom «Flavors of Entanglement» noen ganger er det fristende å si, hardt og brutalt; Savnet har ikke vært påtagelig og det gjør ikke spesielt mye om det går fire år til neste gang vi høres.
Alanis Morissette var 21 da hun fikk sitt gigantgjennombrudd med det Madonna-selskap-utgitte albumet «Jagged Little Pill» og den sjeldent irriterende singelen «Ironic». Albumet er historiens mest solgte debutalbum og juryen er fortsatt ute på spørsmålet om hvorvidt plata har gjort verden til et bedre sted.
Det som uansett er et uomtvistelig faktum, er at plata ga støtet til en musikalsk metode som i alt vesentlig grad dreier seg om å slå av og på fuzz og tempo. Kontraster i musikken er vel og bra. Av og på er derimot ikke bra.
I mellomtiden har Morissette gitt ut tre plater som med vekslende grad har slått mynt på denne vinnerformulaen. Tekstmessig dreier det seg om, så vidt jeg er i stand til å forstå, eksistensielle problemer knyttet til det beint frem uutholdelige i det å være pen og rik.
At Morissette et sted under veis ble med i en «sekt», Universal Life Church, der hun angivelig er ordinert prest, er en naturlig konsekvens av hennes kunstneriske virke. Som til daglig altså er å lage merkelig datert, pompøst overprodusert pop avsunget med en stemme som, om du lar den slippe innpå deg, virkelig kan gå deg på nervene.
