Gjenopplivet gen fra tasmansk tiger

Arvemateriale fra den tasmanske tigeren (venstre) ble sprøytet inn i et musefoster, hvor den fikk genet Col2a1 hos musen til å begynne å utvikle brusk og ben (markert med blått). Foto: AFP / University of Melbourne.
Arvemateriale fra den tasmanske tigeren (venstre) ble sprøytet inn i et musefoster, hvor den fikk genet Col2a1 hos musen til å begynne å utvikle brusk og ben (markert med blått). Foto: AFP / University of Melbourne.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Australske og amerikanske forskere har klart å gjenopplive den tasmanske tigeren. I en mus.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den utdødde tasmanske tigeren har ikke gjenoppstått i kjøtt og blod. Men forskere ved Universitetet i Melbourne har klart å utvinne over 100 år gammelt DNA fra tigerunger oppbevart på sprit og fått det til å virke i et nålevende musefoster.

Arvematerialet fra den tasmanske tigeren ble sprøytet inn i et musefoster, hvor den fikk genet Col2a1 hos musen til å begynne å utvikle brusk og ben.

– Dette er første gang DNA-materiale er tatt fra en utdødd art og blitt brukt til å frembringe en funksjon i en annen levende organisme, sier forsker Andrew Pask, som ledet forsøket, til nyhetsbyrået AFP.

Forsøket beviser at det er mulig å vekke til live utdødd arvemateriale, og åpner døren på gløtt for at det i framtiden kan bli mulig å gjenskape andre av fortidens dyr, som for eksempel dinosaurer.

Men Pask understreker at hensikten med forsøket ikke er å gjenopplive den tasmanske tigeren, som sist ble sett i live i en dyrepark i Hobart, Tasmania, for 72 år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette forsøket forteller oss at vi fortsatt har mulighet til å studere utdødde arter, og at deres genetiske mangfold ikke er tapt for alltid.

Ifølge Andrew Park mister vi stadig viktig viten om genenes funksjon og potensiale etter hvert som flere og flere dyrearter blir utryddet.

– Fram til nå har vi kun vært i stand til å undersøke gensekvensene fra utryddede dyrearter. Dette forsøket går et skritt lenger og viser hvordan en genetisk funksjon kan virke i en organisme, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Døde ut i 1936

Den tasmanske tigeren var ikke egentlig en tiger. Det dreide seg om hundelignende pungdyr, med lange, stive haler og store hoder. Det latinske navnet Thylacinus cynocephalus, betyr punghund med ulvehode. Tilnavnet tiger fikk arten på grunn av sine karakteristiske brune striper på rygg og hale.

Den siste tasmanske tigeren døde i fangenskap i zoologisk hage i Hobart, Australia, i september 1936. Fram til da hadde arten eksistert i 25 millioner år, og var nærmest som en levende fossil å regne, da aboriginere for omlag 4000 år siden introduserte hunden til Australia og tigerens skjebne ble beseglet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heldigvis tok noen forskere vare på litt vev fra den tasmanske tigeren, og tørket det eller lagret det i etanol i museer rundt om i verden.

I 1999 startet forskere ved Det australske museet i Sydney forsøk med å klone den tasmanske tigeren. Planen var å vekke arten til live igjen innen 2010. Forskerne hentet DNA fra en unge som hadde ligget på sprit i museet siden 1866. Kvaliteten på DNAet viste seg imidlertid ikke å være god nok, og forsøket ble offisielt avsluttet i februar 2005.

I et intervju med AFP understreker Andrew Pask at selv om det i framtiden kan bli mulig å gjenopplive utdødde dyrearter, kan ikke det skje gjennom teknikken han og hans team brukte i arbeidet med den tasmanske tigeren.

– Det vi har gjort er å se på funksjonen til ett gen. Men de fleste dyr har rundt 30.000 gener.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevare nålevende dyr

Heller enn å bringe utdødde dyrearter tilbake igjen, tar flere forskere i dag til orde for å bruke krefter og ressurser på å sikre gjenlevende dyr. Dyreartene vi finner på jorda i dag representerer rundt én prosent av alle de arter som noensinne har levd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsøket med den tasmanske tigeren kan ha stor betydning i en tid hvor særlig pattedyr utryddes i et alarmerende tempo.

Flere dyrehager og forskningsinstitusjoner har i dag begynt å samle inn DNA-prøver fra sjeldne eller utrydningstruede dyrearter for å sikre at arvematerialet deres blir bevart.

Håpet er at nedfrosset og levedyktig cellemateriale kan være med på å forhindre at tapet av genetisk variasjon blir så stort at det fører til ufruktbarhet og for tidlig død blant truede arter.

Les også:

Vil de vekke tigeren til live igjen?