Klimaforskerne bommer

(ABC Nyheter/Ilussat): - Det som har kommet veldig overraskende på forskerne, er at isen har begynt å bevege så mye på seg. Det gjelder ikke bare på vestsiden av Grønland, men også østsiden, sier direktør ved Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Pål Prestrud, til ABC Nyheter.

ABC Nyheter møtte Prestrud sist onsdag i Ilulissat i Grønland, hvor han innledet på The Arctic Ocean Conference om klimaskiftet i Arktis. Hensikten med konferansen var at utenriksministrene fra USA, Russland og Danmark, samt Canadas minister for naturressurser, skulle bli enige om at de er forpliktet av folkeretten i det enorme polhavet.

At møtet ble lagt til byen Ilulissat, som befinner seg omtrent halvveis oppe på Grønlands vestkyst, er neppe tilfeldig. Med rundt 4500 innbyggere er byen Grønlands tredje største bosetning, og er et av de stedene som virkelig får føle klimaendringene på kroppen. Like ved ligger Ilulissatfjorden, en isfjord som er med på UNESCOs verdensarvliste.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Direktør Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning sier at forskerne ikke helt forstår hvorfor isen smelter så fort. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

- Vi trodde vi hadde peiling

Til ABC Nyheter forklarer Prestrud at det er 10-15 store isstrømmer som drenerer ut fra den store grønlandske innlandsisen. Flere av disse strømmene har økt hastigheten sin. Plutselig stopper de opp, og så øker de hastigheten igjen. Det har blitt en veldig variasjon, og dette har gjort at forskerne virkelig klør seg i hodet.

- Man klarer ikke å forklare prosessene. Man klarer ikke å forklare fordi man ikke kjenner fysikken i dette godt nok, fordi man ikke har gode nok data eller lange tidsserier. Dette har gjort at man ikke lenger er i stand til å forutsi hva som skjer med isen. Man trodde man hadde en god peiling, og forskerne trodde man kunne forutsi skjebnen til grønlandsisen under en global oppvarming. Nå er man atskillig mer forsiktig på grunn av disse endringene man ikke kan forklare, sier han.

Isbreene flytter seg med en hastighet på opp mot 30 meter om dagen, og rundt 20 milliarder tonn med is brekker fra breene og flyter ut fjorden hvert år. Men problemet er ikke bare at isbreene smelter.

- Ett annet eksempel fra Arktis er jo havisen, hvor hastigheten på reduksjonen i havis er mye raskere enn det modellene våre forutsier som et maksimum. Det betyr at vi ikke forstår systemene, fordi at modellene våre reflekterer vår kunnskap om de fysiske systemene, og når modellene ikke stemmer med virkeligheten, betyr det at vi ikke har god nok forståelse om det som skjer, sier Prestrud.

Er tippepunktet nådd?

Isen ligger som et isolasjonslokk på havet og hindrer utvekslingen av varme mellom hav og atmosfære. Når isen blir borte, så kan havet om sommeren ta opp mye mer varme fra sola. Vann har en utpreget evne til å lage varme, og den varmen kan hindre ny is i å danne seg, og kan være med på å holde atmosfæren varmere om vinteren.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kveitefiskerne utenfor Ilulissat på vestkysten av Grønland opplever økte fangster. Den smeltende isen har gitt dem lettere tilgang til åpent vann. Foto: Stein Ove Korneliussen.

Havisens smelting er ifølge Prestrud ikke bare avhengig av temperaturen i vannet og lufttemperaturen, men også av hvordan vinden blåser. Alle disse tingene er kompliserte, og han hevder at forskerne ikke vet helt hva som skjer og hvorfor det skjer så fort i Arktis nå.

- Man kan tenkes at man har nådd et tippepunkt allerede, hvor det har blitt borte så mye is at det åpne vannet absorberer så mye energi fra sola, og det igjen påskynder smeltingen og gjør at det ikke danner seg ny is, og dermed kommer du inn i sånn situasjon hvor plutselig alt går veldig raskt. I hvert fall er det en del forskere som mener det, hevder Prestrud.

Han sier at han stadig stiller seg spørsmålet om dette er begynnelsen på noe, eller om det er naturlig at det foregår på den måten.

- Det er helt opplagt en menneskeskapt komponent, i hvert fall har en del av de endringene vi ser en sammenheng med global oppvarming. Men det kan også være en kombinasjon med naturlig endringer, men det er veldig vanskelig å skille disse tingene fra hverandre. I alle fall så er det uforståelig på mange måter det som skjer nå, i og med at isen har begynt å bevege seg sånn, sier han. Lene

- Problemet er at vi forstår ikke systemet godt nok. Det er mange ukjente faktorer, og det er derfor vi bommer med modellene når vi prøver å forutsi hva som skjer.

Får konsekvenser for dyreliv

Forsvinner is og snø, blir det forsterket oppvarming globalt sett. Den hvite overflaten i snø og is reflekterer 80 til 90 prosent av solstrålene tilbake til verdensrommet. Med åpent vann eller bar bakke, absorberes 80 til 90 prosent av energien fra solstrålene.

- Det at isen blir borte har jo også konsekvenser for dyreliv. I isen er det egne plante- og dyresamfunn - økologiske systemer som er helt avhengige av is. Når isen blir borte, får disse organismene store problemer.