Et land med bavianer

<p> Foto: Leif Gjerstad.</p>
 Foto: Leif Gjerstad.

- Dagens Danmark velter seg i materialistisk overflod. Men av medmenneskelighet er det dessverre underskudd, sier den danske forfatteren Naja Marie Aidt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere i vinter fikk 44-årige Aidt Nordisk Råds Litteraturpris for novellesamlingen «Bavian», hvor den røde tråden gjennom de 15 novellene er det hverdagslige som trer ut av hverdagen. Eller, slik Litteraturprisjuryen uttrykte det: «Naja Marie Aidt skriver med en vakker og illevarslende realisme, som løfter opp virkelighetens undertoner slik at man merker at hverdagen hviler på en tynn hinne av mulige katastrofer».

Og i Naja Marie Aidts noveller sprekker gjerne den tynne hinnen rett som det er, slik at ubehaget i tilværelsen trer klart fram. Som i åpningsnovellen «Bulbjerg», hvor et ektepar har syklet seg vill i en skog, med et lite barn som er bevisstløst etter en ulykke. Og mens de desperat prøver å finne veien ut av den kvelende skogen, tilstår mannen ut fra det blå utroskap. Med konas søster.

- Jeg jobbet i to år med den novellen for å finne en ny form og stemning. Jeg ønsket å skrive fortellinger hvor handlingen foregår på det utvendige heller enn innvendige plan, med fysiske og nærmest filmatiske historier hvor noe skjer som skaper ubehag, forteller Naja Marie Aidt når vi treffer henne på Litteraturfestivalen i Lillehammer.

Les også:

Naja Marie Aidt vann Nordisk Råds Litteraturpris

Pris gir nye muligheter

Det er første gang hun er her, og ifølge festivalledelsen kom innbydelsen før hun i februar ble den stolte vinner av Nordisk Råds Litteraturpris.

- Jeg ble overrasket og utrolig glad, forteller Aidt om hvordan det var å få vite at prisen var hennes. Hun ser på utmerkelsen som en stor anerkjennelse av det hun gjør, samtidig som hun tror prisen kan gi nye muligheter på andre markeder.

- Etter at jeg fikk prisen er «Bavian» oversatt til tysk, fransk og svensk, og i Norge kommer den ut i oktober, smiler Naja Marie Aidt fornøyd.

Hun er også fornøyd med at Nordisk Råd to år på rad har funnet to unge kvinnelige forfattere verdig en pris, samtidig som det blant årets nominerte var to novellesamlinger, med Merethe Lindstrøms «Gjestene» som den andre.

- Før var prisen for det meste en honnør til lange forfatterskap. Nå kan det synes som at man mer premierer den enkelte bok, og det syns jeg er gledelig. Og jeg håper at nomineringen av to noveller i år viser at sjangeren kan måle seg med romaner og poesi, kommenterer Naja Marie Aidt.

Mennesker som likner bavianer

Selv om samlingen heter «Bavian», så bærer ingen av de 15 novellene den tittelen. Derimot dukker ordet opp i en novelle, samtidig som hun mener ordet kan passe som beskrivelse på menneskene i dagens velferdssamfunn.

- «Bavian» handler om det dyriske. Om makt, hierarki og aggresjon. Dessuten er bavianene det eneste apeslaget som er kannibaler og spiser hverandre. Dessverre er det mange likhetstrekk mellom bavianene og velferdsmennesket, sier Naja Marie Aidt. Og utdyper sin samfunnskritikk:

- For 20-30 år siden var det vanlig å legge skylda på samfunnet, hvis noe gikk galt. Men etter å ha vokst opp med velferd, har vi fått et veldig individualistisk samfunn hvor mantraet blir at alle er sin egen lykkes smed. Det er kommet inn et syn om at folk ikke er avhengige av hverandre lengre, noe som skaper en likegyldig holdning overfor andre. Mange mennesker er blitt fryktelig egoistiske, og mange føler presset av å måtte lykkes.

Sviktet av voksne

De første syv årene av sitt liv bodde Naja Marie Aidt på Grønland. Å komme til København beskriver hun som et kultursjokk, samtidig som de voksnes«frihetseksperimenterende» livsstil tidlig i 1970-årene fikk store konsekvenser for henne som barn.

- Mine foreldre var unge, og ble så opptatt av frihet og selvrealisering at forholdet raknet. Det var sikkert fantastisk for min mor å leve ut sine drømmer, men for meg ble det mange tunge år. Jeg slet med de voksnes ansvarsfraskrivelse og av å føle meg avvist, innrømmer Naja Marie som har brukt sine opplevelser fra den gang som utgangspunkt for sin nye diktsamling, «Poesibog».

- For første gang har jeg skrevet noe som er en fiksjon over min egen barndom. Det er først nå jeg har klart å forlike meg med den og overføre noen av følelsene til papir, forteller Naja Marie.

Samtidig tilføyer hun at det nok er ganske generelt at barn føler seg misforstått og avvist av de voksne, samtidig som det som skjedde på 1960- og 70-tallet har vært veldig viktig for vår mulighet til å leve slik vi gjør i dag.

- Men for meg føltes barndommen uansett som så vanskelig at jeg fikk et behov for å skrive.

Fikser ikke romaner

For Aidt førte det til en debut i 1991, som siden har resultert i åtte diktsamlinger, tre novellesamlinger, flere skuespill og et filmmanus. Men ingen romaner?

- Jeg har prøvd, men hver gang har jeg følt at jeg ikke har fått det til så godt, smiler Naja som var 18 år da hun ble mor til en gutt for første gang. Og som var tobarnsmor da hun 25 år gammel bestemte seg for å skrive på heltid.

- Det var tøft, men det ble verre noen år seinere, da jeg var alenemor med tre gutter. Det var også da jeg begynte å skrive dramatikk, siden det i hvert fall gir deg noe inntekt, minnes Naja Marie (som i dag har fire sønner, i alderen 5 - 25).

Å gi opp forfattertilværelsen hevder hun likevel at hun aldri vurderte.

- Er du født på Grønland, har du lært deg å ikke gi opp. Når et barn faller og slår seg der, bare ler de andre barna mens de voksne ignorerer det som skjer. Det er vel for at barna skal herdes, i et samfunn som til de grader er i naturens vold, kommenterer Aidt.

Personvernpolicy