(Foto: Scanpix)
John Hiatt: «Same Old Man» (New West/ Playground)Aldres med verdighet
<pJohn Hiatts nye plate «Same Old Man» er blant hans beste. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): Grooven på «Old Days», åpningskuttet på John Hiatts nye album, får du ikke kjøpt for ordinære penger.Det er, så vidt jeg vet, bare to trommeslagere som holder i stikkene når denne kuskende rytmen innfinner seg, Jim Keltner og Kenny Blevins.
Begge har spilt med John Hiatt ved forskjellige anledninger, denne gangen er det Blevins som sitter bak trommene.
Sammen med bassist Patrick O´Hearne (spilt med Zappa) og allestedsnærværende gitarist Luther Dickinson (for tida i Black Crowes) treffer denne trioen et gyng som for min del godt kan holde det gående frem til høsten.«Old Days» handler om Hiatts turneér på 70-tallet med gamle blueslegender, pepret med velformulerte anekdoter om Sonny Terry, John Lee Hooker, Gatemouth Brown og Mose Allison.
«..played a gig with John Hammond jr. up in Vancouver, DC, exotic dancer came into my dressing room, started dancing exoticly, they were smoking something in the audience that night, smelled exactly like cat-pee..Old Days are coming back to me..». Tvers igjennom sangen snor det seg en feit bariton-gitar..Perfekt! Verdt prisen på plata alene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen selvfølgelig har den gode Hiatt mer å by på. Ytterligere ti sanger som understreker hvorfor Hiatt den 18. september skal få overrakt «2008 Lifetime Achievement Award for Songwriting» på Americana Music Association årlige show på Ryman Auditorium (Grand Ole Opry) i Nashville.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHiatt er den ultimate americana-artisten, han blander blues, country og rock til en svært egenartet amalgam. Helt fra rock-snobb-utgivelsen «Bring the Family» i 1987 har han holdt et forbilledlig høyt nivå, likevel med en nytenning fra 2005-albumet «Master of Disaster» som altså nå videreføres med «Same Old Man».
Forgjengeren ble produsert av Memphis-trollmannen Jim Dickinson, denne gangen er det Hiatt selv som sitter i produsentstolen. En oppgave han løser med bravur, «Same Old Man» er både løs i snippen og skåret til beinet. På noen sanger er Hiatts datter, Lilly, med på laget på backingvokal, bl.a. på nydelige «What Love Can Do». I likhet med sin tidligere kollega i bandet Little Village, aldres Hiatt med verdighet og sjarm.
