Djevelske detaljer drøftes i Dublin

Etter en uke med tette forhandlinger er det fortsatt uvisst hva man kan greie å bli enige om når den internasjonale klasebombekonferansen i Dublin etter planen skal avsluttes fredag.

Så langt er det flere sentrale temaer som splitter de 109 landene som forhandler om et bindende forbud i en traktat, som landene så skal undertegne i Oslo i desember.

Stridsspørsmål

Først og fremst er det fortsatt ingen enighet om selve definisjonen av hva klasevåpen er, og dermed hvilke våpentyper som spesifikt skal rammes av forbudet.

En stor gruppe land fra sør kom til konferansen med et krav om totalforbud, men det blir det ikke noe av. Isteden jobber man for å få på plass en tilstrekkelig presis definisjon av de skadevirkningene man ønsker å hindre. Dette arbeidet er kommet godt i gang.

Atskillig vanskeligere er spørsmålet om på hvilken måte traktatunderskrivere skal kunne delta i militære operasjoner sammen med land som står utenfor avtalen. Spørsmålet er svært relevant for NATO-land, ettersom USA er blant stormaktene som ikke vil være med på noen traktat.

Storbritannia presset før helgen på for en tekst mange har oppfattet som en blankofullmakt til klasevåpenbruk i slike operasjoner, så lenge land som USA står for bombene.

Står mot naboland

– Vi kan ikke lande på en tekst som vil tillate at man kan bruke klasevåpen så lenge man ikke trykker på knappen selv, sier Norsk Folkehjelps Grethe Østern, som er styreleder i en internasjonal allianse av organisasjoner mot klasevåpen.

Samtidig understreker hun at det vil være utopisk å forby ethvert operasjonelt samarbeid med «klasevåpen-makter».

– Det skal ikke være slik at en norsk soldat blir straffet for å fylle bensin på et amerikansk fly som kan inneholde klasevåpen, sier hun.

Et tredje vanskelig punkt for forhandlerne er flere vestlige lands krav om lange overgangsordninger for bruk av klasevåpen. Sveits har så langt vært mest ytterliggående med krav om en 15 års frist for å kutte ut slik ammunisjon. Også de norske nabolandene Sverige og Danmark ønsker seg lange overgangsordninger.

Norge ønsker på sin side ingen overgangsordninger, og er beredt til å skrote klaseammunisjonen som Forsvaret allerede har liggende på lager. Men heller ikke Norge går inn for et totalforbud av alt som kan kalles klaseammunisjon.

– Men det forslaget Norge har lagt fram vil i praksis forby all klaseammunisjon som er blitt brukt til nå, sier Østern.

Enige om ofre

Et punkt de forhandlende landene imidlertid har kommet langt på, er traktatens tekster om støtte til de sivile ofrene for klasebombene, hvis udetonerte blindgjengere fortsetter å drepe lenge etter at krigshandlingene er over.

Her skal et kompromissforslag fra Australia ha forent landene om en tekst som Østern og de andre klasebombemotstanderne er svært godt fornøyd med.

– Men ingenting er klart før alt er klart, understreker hun. De offisielle forhandlingene har fem dager igjen, etter en helgepause på grunn av en privatlandskamp i fotball, som tok i bruk Croke Park-området der forhandlingene finner sted.

I løpet av onsdag håper man å få på plass en tekst, som torsdag kan oversettes til fransk og engelsk, og deretter presenteres for verden fredag.

Fredag formiddag er en absolutt tidsfrist for konferansen, for lørdag holder nemlig Céline Dion konsert i Croke Park. For divaer med behov for rigging av scene må selv internasjonale forhandlere vike. (©NTB)