Gleder seg over FARC-leders død

<p>FARC har mistet tre av sine øverste ledere: F.v. Geriljaens øverste leder Manuel Marulanda, som ifølge Colombias regjering døde tidligere i år. De to andre er Raul Reyes og Ivan Rios, som begge ble drept for knapt to måneder siden.  </p>
FARC har mistet tre av sine øverste ledere: F.v. Geriljaens øverste leder Manuel Marulanda, som ifølge Colombias regjering døde tidligere i år. De to andre er Raul Reyes og Ivan Rios, som begge ble drept for knapt to måneder siden. 

Colombias ledere gleder seg over at FARC-geriljaens toppleder Manuel Marulanda er død. Nyheten gir håp om at gisler kan løslates og at borgerkrigen går mot slutten i Colombia.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(NTB-Ann Fredriksen) Men en militær offensiv vil være lite nyttig, advarer eksperter.

– FARC har fortsatt tusener av godt trente soldater. De kan omorganisere seg til et løsere nettverk som fortsatt kan slåss. Det vil være meget dumt av president Alvaro Uribe å tro at de nå kan nedkjempes med makt. Det finnes ingen militær løsning på denne konflikten, sier tidligere FN-topp og fredsmegler Jan Egeland til NTB.

Andre eksperter sier derimot til BBC at tapet av geriljalederen kan svekke FARC såpass kraftig at det kan true hele gruppa eksistens.

Mannen som nå har overtatt roret i FARC, er gruppas sjefsideolog Alfonso Cano.

– Hjerteinfarkt

Marulanda, som har ledet FARC-geriljaen i over 40 år, døde av hjerteinfarkt 26. mars, opplyste en av gruppas kommandanter søndag. Han antas å være født i 1930 og ble dermed 78 år.

Colombias regjering meldte allerede lørdag at geriljalederen var død, samtidig som president Alvaro Uribe hevdet at flere FARC-ledere er villige til å overgi seg og løslate gisler. Blant gislene er den fransk-colombianske tidligere presidentkandidaten Ingrid Betancourt.

– Regjeringens svar er ja, de som overgir seg og løslater gisler, er garantert fritt leide, sa Uribe.

Frankrike håper at nyheten betyr at Betancourt snart kan bli løslatt Men utenriksminister Bernard Kouchner frykter samtidig at Colombias regjering nå planlegger en større offensiv mot de geriljakontrollerte områdene, slik at gislene står i fare for å bli drept.

Bondehær

Manuel Marulanda, med kallenavnet «skarpskytteren», var med på å stifte geriljaen i 1964. Den besto først av 48 væpnede bønder, men vokste seg etter hvert til den mektigste geriljagruppa på den vestlige halvkule.

Egeland, som møtte Marulanda en rekke ganger, beskriver ham som en skånselløs og svært sterk leder som geriljakrigerne fryktet.

– Han var omgitt av en enorm autoritet, men han var fortsatt en gammel bonde som tok opp våpen allerede i tenårene, sier Egeland, og minner om at Marulanda var en mann som sloss sammenhengende siden 1948.

– Angrer

De to siste månedene har FARC også mistet to andre viktige ledere, Raul Reyes og Ivan Rios. I februar 2001 forhandlet de med Egeland i Oslo, men det endte med at de avslo det Egeland beskriver som meget god avtale for geriljaen.

– Det tror jeg mange i FARC angrer på i dag. Det var en arroganse i ledelsen som gjorde at de trodde de kunne holde det gående og få til en bedre avtale, sier Egeland.

– Verken Marulanda eller de andre hadde en klar visjon. Det er veldig uklart hva FARC faktisk ønsker, bortsett fra at de ikke vil bli nedkjempet og drept, sier han.

Rettferdighet

FARC er spansk forkortelse for Colombias væpnede revolusjonære styrker. Da gruppa ble startet, var målet jordreformer og større sosial rettferdighet.

Bevegelsen vokste og hadde på det meste 20.000 mann under våpen. Nå er antallet trolig redusert til rundt 9.000. Aktiviteten er finansiert av narkopenger, løsepenger for gisler og såkalt krigsskatt fra befolkningen i geriljakontrollerte områder. Både EU og USA stempler FARC som en terrororganisasjon.

Marulanda selv har ikke vist seg offentlig siden mislykkede fredssamtaler med daværende president Andrés Pastrana mellom 1998 og 2001. Jan Egeland var da spesialutsending for FNs generalsekretær til Colombia og spilte en aktiv rolle i fredsdialogen. (©NTB)

Personvernpolicy