- Journalister lite interessert i nyheter

Kjetil Stormark er nyhetsredaktør i Laagendalsposten. Han har en økende bekymring for det han omtaler som det avtakende engasjementet blant nyutdannede journalister. Hans oppfatning er at de i mindre grad enn før er interessert i å drive med nyheter.

- Jeg opplever at den nye generasjonen studenter i mindre grad enn før er interessert i å gjøre en innsats i forhold til å gå løs på samfunns- og maktaktører. De er mindre interessert i å drive med kritisk og undersøkende journalistikk, hevder Stormark.

Per Edgar Kokkvold (t.v.) har ikke oppfattet at dagens uteksaminerte journaliststudenter er mindre interessert i nyheter enn før. Her er han i diskusjon med Se og Hørs Odd Johan Nelvik. Foto: Scanpix.

Han understreker at det er hans generelle inntrykk, og bekrefter at uttalelsene har sitt utspring i hva de opplever i Laagendalsposten.

- Jeg merker det på søkerne, og det ligger i kortene at mye av det jeg sier er selvopplevd.

- Journalistikkens rolle og medienes samfunnsoppdrag krever at man er mer enn gjennomsnittlig engasjert, og en må innse at det man driver med er mer enn en vanlig jobb, sier han.

- Helt uenig

Stormark mener at dagens uteksaminerte journalister i større grad enn før er opptatt av feature-stoff, særområder og kultur, og at de er mindre interessert i «den blanke nyheten».

Journalistlærer Stig Nilsson ved Høgskolen i Volda kunne knapt vært mer uenig, og beskriver en virkelighet han oppfatter som motsatt av det Stormark opplever.

- Jeg er helt uenig. Tvert imot opplever jeg at de har mer utpreget nyhetsteft. Forklaringen kan være Internett, som har ført til at tempoet har økt. Studentene forstår at de må jobbe fort og effektivt for å konkurrere i en verden der et skup varer i 10 sekunder. Man må hele tiden tenke på egne vrier og vinklinger.

- Jeg mener du ikke kan bli for eksempel en god featurejournalist hvis du ikke har skjønt nyhetsspråket. Jeg tror Stormark tar feil.

- En ny type journalist

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund deler heller ikke uten videre Kjetil Stormarks bekymring.

- Det har vært mitt inntrykk at det er nettopp nyheter journalister prioriterer. Men i presseforbundet er vi avhengige av tilbakemeldinger fra redaksjonene, og jeg tviler ikke på at Stormark har opplevd det han sier, så jeg kan ikke utelukke at han har rett. Men i presseforbundet har vi altså ikke noe grunnlag til å hevde det.

Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, mener at utdanningssamfunnet har ført til at vi har en annen type journalist enn tidligere. Foto: Scanpix.

Bjørgulv Braanen, som er ansvarlig redaktør i Klassekampen, ser hvor Stormark vil, men er ikke like kategorisk. Han mener at nåløyet som journalistene må igjennom, har blitt så lite, at man har en annen type journalist i dag enn man hadde før.

- Det er klart at vi har færre av den klassiske journalisten, som startet karrieren ved å levere sportsnotiser til lokalavisen i femtenårsalderen. Det var mulig å komme rett inn fra gata, og utdanningssamfunnet har ført til at veien ikke er like åpen som før.

- Mangler kunnskap om samfunnet

Kjetil Stormark savner et generelt samfunnsengasjement blant dagens uteksaminerte journalister.

- For 20 år siden var journalister en gjeng med raddiser som hadde et grunnleggende politisk engasjement, og som hadde et brennende ønske om å forandre verden.

Her er Stig Nilsson langt på vei enig.

- Dagens studenter har en del svakheter. For eksempel så er samfunnskunnskapen svært lav. Vi har måttet ta konsekvensen av det, og vi har egen undervisning i samfunnsfag. De mangler kunnskap om forvaltningen, og regjering og Storting. Altså helt elementær kunnskap for en journalist.

Stormark mener at journalistens rolle og medienes samfunnsoppdrag er så viktig at det krever at journalisten ser på det som mer enn en vanlig jobb. Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor studentene er mindre engasjerte enn før, men sier følgende:

- Dersom problemet ikke håndteres, vil det kunne føre til en fordumming og ufarliggjøring av journalistikken.