Seieren innen rekkevidde

Seieren innen rekkevidde
Seieren innen rekkevidde

Det går mot slutten av nominasjonsprosessen i USA, og Barack Obama har bebudet at han i natt kan ha vunnet flertallet av de valgte delegatene i nominasjonsprosessen. Men han må velge sine ord med omhu

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag (tirsdag) går demokratene i delstatene Kentucky og Oregon til valg om hvem de ønsker skal bli demokratenes presidentkandidat til høsten; Hillary Clinton eller Barack Obama.

Nå, helt i innspurten av nominasjonsprosessen, har Obama en klar ledelse. Men valgresultater er som statistikk, de kan leses på mange måter og kan gi det resultatet leseren helst vil ha.

Fra Obamas egne folk har vi fått på e-post: «Når stemmene er talt opp i Oregon og Kentucky, kan vi ha fått et flertall av de valgte delegatene. At et klart flertall av de valgte delegatene støtter Obama, vil sende et budskap som ikke kan misforstås: Folket har talt og de er klar for forandring».

Alt tyder på at Clinton vil vinne klart i Blue Grass-staten Kentucky med så mye som 30 prosentpoeng. Samtidig er det like klart at Obama vil vinne i den langt mer liberale delstaten Oregon. Likevel – eller kanskje derfor - har Clinton knapt vært i Oregon og tilsvarende med Obama i Kentucky. Derfor er selve valgene i natt mindre interessante enn det kandidatene vil si etterpå - forutsatt at resultatet blir omtrent som meningsmålingene viser.

Obama leder i delegater

Situasjonen på delegatfronten er slik at Obama per i dag har vunnet 1909 delegater som er valgt i avstemninger, mens Clinton har vunnet 1718. Med de tre valgene som gjenstår, Puerto Rico (1/6), Montana og South Dakota (3/6), og med forventet resultat i nattens valg i Kentucky og Oregon, er det ikke fysisk mulig for Clinton å ta igjen Obama i valgte delegater.

Men det er ikke bare de valgte delegatene som skal velge partiets kandidat i Denver i slutten av august. Det er også de forhåndsutpekte såkalte superdelegatene som står fritt til å stemme på hvem de vil. Det er det eposten fra Obama-leiren i dag egentlig handler om, at flertall blant de valgte delegatene «vil sende et budskap som ikke kan misforstås»: Da venter Obama-leiren at også de utpekte superdelegatene vil følge demokratiets regler og følge flertallet av de valgte delegatene.

Obama har imidlertid allerede fått løfte om støtte fra flere superdelegater enn det antall som støtter Clinton, så nå ser det for alvor ut til at Obamas seier er innen rekkevidde.

Ingen seier på forskudd

Obama må imidlertid være forsiktig med å ta seieren på forskudd. For det første vil Clinton blankt avvise at noe er avgjort, samtidig som Obama allerede har begynt å legge an en forsonende tone overfor Clinton for ikke å støte fra seg de store velgermassene som har stemt på Clinton. Nå er det presidentvalget mot den republikanske kandidaten John McCain det gjelder, og da vet både Clinton og Obama at hvem det enn måtte bli, trenger den demokratiske kandidaten et samlet parti bak seg.

Det er imidlertid enda en ukjent faktor. Det er den uavklarte situasjonen rundt primærvalgene i Florida og Michigan. Vi har vært inne på det mange ganger tidligere, men nå er det betimelig å gjøre det igjen:

I fjor høst var det et rush av delstater som ville avholde sine primærvalg tidligere i prosessen for å få større innflytelse på utfallet. Det nasjonale demokratiske partiet har imidlertid regler for at det bare er Iowa, Nevada, New Hampshire og South Carolina som kan holde sine primærvalg før 5. februar. Partiledelsen advarte delstatene mot å bryte reglene.

Brøt reglene

Men to av dem, Florida og Michigan, ville ikke rette seg etter reglene. Michigan ville avholde sitt primærvalg 15. januar og Florida 29. januar. Partiledelsen svarte med å pålegge kandidatene ikke å føre kampanje i de to delstatene og kunngjorde at hvis primærvalgene ble holdt på de to nevnte datoene, ville delstatene ikke få bli representert med delegater med stemmerett ved valget av kandidat.

Obama forsøkte å trekke navnet sitt fra stemmesedlene i de to delstatene men fikk beskjed tilbake fra Florida om at hvis han ville være med i de andre delstatene, måtte hans navn også stå på stemmesedlene i Florida. Obama trakk dermed navnet sitt fra stemmesedlene i Michigan men ble stående i Florida. Ingen førte kampanje i de to delstatene.

Clinton fikk flest stemmer

Primærvalgene i Michigan og Florida ble avholdt i strid med partiets regler, og også Clinton og Obama fikk stemmer. Clinton, som var best kjent av de to etter åtte år som førstedame i Det hvite hus, fikk overlegent flest stemmer begge steder. Men, med reglene slik partiet hadde bestemt, vant hun ingen delegater i Michigan og Florida.

Ingen kunne vite hvor jevn og spennende nominasjonsprosessen skulle komme til å bli. Hvis nå likevel delegatstemmene fra Michigan og Florida blir gjeldende, vil situasjonen bli enda jevnere. Og Clinton har aldri likt den avstemningsformen som enkelte av delstatene benytter, caucuses, som er avstemninger på møter med partimedlemmer i stedet for åpne valg. Hvis Clinton tar bort avstemningene på valgmøtene og inkluderer antall velgere som stemte på henne også i Florida og Michigan, ja, da har hun flere stemmer enn Obama.

Men det er ikke Clinton som lager reglene, og slik reglene er i deg, har Obama et klart flertall i antall delegater, valgte delegater og superdelegater.

48 av 50 stater gjelder

Presset på ledelsen av det demokratiske partiet er imidlertid sterkt for at et jevnt kappløp om partiets nominasjon ikke bør bli avgjort av velgerne i kun 48 av USAs 50 delstater. Partiets regelkomité skal komme sammen i Washington lørdag 31. mai sammen med representanter for de to kandidatene for å forsøke å finne en løsning alle kan leve med.

Men i øyeblikket står partene steilt på sitt: Clinton mener at samtlige delegater i både Michigan og Florida må gå til henne, det ville gi henne et pluss på 367 delegater; eventuelt fordeles i forhold til hvor stor andel av det totale antall stemmer hver av de to fikk. Obama mener at kandidatene bare rettet seg etter partiledelsens pålegg og at det er urimelig å endre konkurransereglene nå i innspurten av løpet.

Ironien i det hele er at det nå er de siste primærvalgene som ser ut til få størst innflytelse – ikke de første primærvalgene av avstemningene i snøfylte New England i januar.

Personvernpolicy