Strid om moderate islamistskoler i Tyrkia

Skolebarn leker i et friminutt ved den moderat islamske Fatih-skolen i Istanbul i Tyrkia. (Foto: Osman Orsal, SCANPIX/REUTERS)

Ni år gamle Burak forteller på flytende engelsk at han vil bli politimann når han blir stor, mens elleveåringene Serra og Linya vil bli leger. De tre er elever ved en moderat islamsk barneskole i Tyrkia.

Fatih-skolen i Istanbul drives av den muslimske predikanten Fethullah Gülen, som sier han arbeider for at islam skal praktiseres ut fra det moderne samfunnets forutsetninger. Det har skaffet ham mange tilhengere, først og fremst i Tyrkias øvre middelklasse.

Unge og velstående familier ser på Gülens

Elever trener på bruk av datamaskiner ved Fatih-skolen i den tyrkiske storbyen Istanbul.

internasjonale skolebevegelse som et bidrag til moderniseringen av islam. Hans motstandere anklager ham for å blande religion og politikk – en sammenblanding Tyrkias grunnlov tar klar avstand fra.

«Politisk»

– Dette er en politisk bevegelse, og den har alltid vært politisk. Folkene bak den ser på makt som noe svært viktig, og de ønsker å skape en elite som i sin tur skal gjøre Tyrkia til verdens religiøse sentrum – islamisere landet, mener statsviteren Hakan Yavuz.

– I øyeblikket er dette Tyrkias mektigste bevegelse, de har makt over mediene, politiet og utdanningsdepartementet. Det skremmer meg at de er kommet så langt, for det fins ikke noen motvekt mot dem i det tyrkiske samfunnet, sier Yavuz til nyhetsbyrået Reuters.

Folk som står på Gülens side, sier slikt snakk er uttrykk for et slags forfølgelsesvanvidd. – Vårt hovedproblem er samarbeidet med ikkereligiøse fundamentalister, de kjenner oss ikke og vil ikke bli kjent med oss, framholder journalisten Cemal Usak.

Europa

Striden om Gülen-skolene finner sted i et Tyrkia som kjemper for å komme inn i EU og som sender stadig flere av sine barn til skolegang og studier i utlandet. Antallet unge tyrkere som deltar i det europeiske utvekslingsprogrammet Erasmus, er raskt stigende.

I skoleåret 2006/2007, det tredje året da Tyrkia var med i programmet, deltok nesten 4.500 tyrkiske studenter i programmet. Fagfolk tror utviklingen på lang sikt vil bidra til å veie opp for en eventuell «snikende islamisering» av landet.

De radikale islamistene vil utvilsomt få det enda vanskeligere, når og hvis Tyrkia blir EU-medlem. Men forhandlingene om tyrkisk medlemskap er kompliserte, og landet kan tidligst få medlemskap i 2013. (©NTB)