KONSERT: Nick Cave And The Bad Seeds, Oslo Spektrum, Oslo – fredag 16. mai 2008Rutinerte veteraner

Rutinerte veteraner
Rutinerte veteraner
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nick Cave And The Bad Seeds kom til Oslos storstue med et show som ble omtrent akkurat som forventet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sprek for sin alder (klikk på bildet for større versjon)Sprek for sin alder (klikk på bildet for større versjon)

Nick Cave And The Bad Seeds gjorde med andre ord en helt grei, men noe rutinepreget oppvisning i Oslo Spektrum kvelden før den store dagen. Med en sentral og forventet hovedvekt på det nye og rocka materialet fra årets utgivelse «Dig, Lazarus, Dig!!!», ble ikke veteranene møtt med umiddelbar jubel fra den nesten fullsatte salen. Men de tok seg gradvis inn igjen med tittelsporet fra den nye platen, for ikke å glemme den atten år gamle publikumsfrierieren «The Good Son» som kom seilende inn som en av de tidligste låtene i settet.

Likevel var det som nevnt den mer rocka utgaven av bandet som briljerte på scenen i Spektrum. Lyden er, som vanlig på denne arenaen, ikke mye å skryte av. Men Nick Cave selv skar tydelig og godt gjennom med sin dype og skarpe røst mens han spratt rundt som en tenåring til tross for at den australske stjernen rundet 50 i fjor.

Publikum ble gradvis mer med på notene, og lot seg etter hvert forføre av den dystre rockeren og hans eminente orkester. Men i tillegg til lydforholdene, sørget heller ikke lyssettingen for at Cave og kompani kom spesielt godt frem som scenekunstnere. Til forsvar kan det tilføyes at bandets relativt mørke toner likevel var satt i et passende lys.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bred erfaring

Innfridde i Spektrum (klikk på bildet for større versjon)Innfridde i Spektrum (klikk på bildet for større versjon)

Med en fartstid på rundt 25 år er det lite å utsette på Nick Cave And The Bad Seeds' erfaring som liveband. De kom, leverte varene, og gjorde jobben sin omtrent som forventet. Like fullt bør det være på sin plass å trekke fra for mye somling mellom låtene. Noe som for øvrig bidro til at flyten som ellers kunne ha vært der ble brutt opp litt for ofte gjennom settet.

Nick Cave bar videre preg av å være i det pratsomme hjørnet, og fokuserte direkte og tydelig til sitt publikum som svarte ved å gi ham den applausen en artist av hans format fortjener. På samme tid virket stemningen i salen tidvis noe avmålt. Noe som kan ha en sammenheng med at vi (heldigvis) ikke fikk servert den mest tilgjengelige utgaven av Nick Cave And The Bad Seeds slik bandet fremsto på midten av 90-tallet da de toppet det som var av lister i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe rutinepreget

Konserten forløp seg videre i en noe rutinepreget bane, men uten at det skal brukes mot bandet som for øvrig innfridde etter forventningene. Etter rundt en time og et kvarter var hovedsettet over, men ikke overraskende kom Nick Cave And The Bad Seeds selvfølgelig tilbake for en runde med ekstranumre.

Gjorde jobben sin vel (klikk på bildet for større versjon)Gjorde jobben sin vel (klikk på bildet for større versjon)

Det skulle bli fem av dem. Deriblant en etterlengtet utgave av «The Mercy Seat», som de ifølge Cave ikke har inkludert på settet på denne turneen, og en avslepen versjon av «Into My Arms» med Cave bak pianoet kun akkompagnert av trommisen. Uten at de klarte å løfte den ellers så vakre balladen til nye høyder.

Konkludert var det lite å trekke fra for under kveldens konsert, men heller ikke mye å legge til for at konserten utartet seg som en uvanlig eller utpreget eller stor begivenhet.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her