Bombe mot den norske Katmandu-ambassaden

En bombe gikk av utenfor den norske ambassaden i Katmandu fredag. Ingen ble skadd i eksplosjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nepal
* Innlandsstat i Himalaya, grenser mot India og Kina
* Hovedstad: Katmandu
* Befolkning: 28 millioner
* Religion: Hinduisme: 80,6 prosent, buddhisme: 10,7 prosent og islam: 4,2 prosent
* I 1996 innledet maoistgeriljaen et væpnet opprør mot kongedømmet. Kong Gyanendra kom på tronen etter en massakre i kongefamilien i 2001. Han oppløste i 2003 nasjonalforsamlingen og tok i 2005 selv over som regjeringssjef. I 2006 ble han tvunget til å gi fra seg makten etter omfattende protester.
*Et halvt år senere ble en fredsavtale undertegnet. Den nye grunnlovsforsamlingen, der maoistene er største parti, ventes å fatte det endelige vedtaket om å avskaffe monarkiet 28. mai.
* Nepal mottar i år som hovedsamarbeidsland rundt 200 millioner kroner i norsk utviklingshjelp. (©NTB)

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) ser alvorlig på bombeaksjonen utenfor den norske ambassaden i Katmandu fredag. Han håper hendelsen ikke er starten på en ny aksjonsbølge.

Klokken var 20.08 lokal tid da en mindre bombe ble sprengt utenfor porten til den norske ambassaden i Katmandu.

– Vi tar enhver slik episode alvorlig. Sikkerheten til norske borgere i Katmandu er altoverskyggende viktig, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til NTB.

Ambassaden i Katmandu var i kontakt med statsråden og alle de norske sikkerhetssystemene etter at de fikk melding om bomben. Nepalsk politi og utenrikstjeneste er også grundig orientert.

Ingen ble skadd i eksplosjonen som skjedde over seks timer etter at ambassaden stengte for dagen. Den skal heller ikke ha ført til materielle skader, sier pressevakt i Utenriksdepartementet Anders Rikter til NTB.

Fant brev

Et brev til ambassaden antyder at norsk støtte til fredsprosessen i Nepal kan ligge bak bombeeksplosjonen.

Erik Solheim ønsker ikke å spekulere for mye i hvem som står bak og hva de ønsker å oppnå, men han legger ikke skjul på at rollen den norske regjeringen har hatt i fredsprosessen kan være en sannsynlig årsak.

– Norge har spilt en sentral rolle i å støtte den nepalske freds- og forsoningsprosessen. Norge var det første landet som hadde kontakt med maoistene på offisielt nivå, sier Solheim.

Han understreker at det ikke har vært mange bombeeksplosjoner i Katmandu den siste tiden og at situasjonen har vært fredelig både under og etter valget 10. april, der maoistene gikk av med seieren og som vil ende med at monarkiet oppløses.

Fredelig

Solheim presiserer at valgresultatet ble akseptert både av nepaleserne selv og internasjonalt. Han håper at bombeeksplosjonen ikke er starten på en uroligere periode.

– Det var et veldig fredelig valg ut fra det som er vanlig i Sør-Asia. Det var få episoder både før, under og etter valget. Men jeg håper ikke dette er begynnelsen på noe annet, sier utviklingsministeren, som har planlagt å reise til Nepal i august.

Bombeaksjonen etterforskes nå av lokalt politi. Utenriksdepartementet ønsker ikke å opplyse om spesielle personer eller grupper har påtatt seg ansvaret for aksjonen. En av grunnene er at man uansett ikke kan vite med sikkerhet om det er avsenderen av brevet som har stått bak en slik aksjon.

Ingen reiseråd

Anders Rikter i UD ønsker ikke å opplyse om bomben var rettet mot bestemte personer ved ambassaden.

– UD ser alvorlig på dette og følger opp saken. Vi har innført ekstra sikkerhetstiltak, men jeg ønsker ikke å gå inn på disse, nettopp av hensyn til sikkerheten til de ansatte, sier Anders Rikter.

Norge har ingen reiseråd for nordmenn som planlegger å reise til Nepal eller som allerede er der. Nordmenn blir i første omgang ikke bedt om å ta spesielle forholdsregler.

– Men norske turister til området må gjerne ta kontakt med ambassaden for å høre hva de skal gjøre. De må gjerne registrere seg, enten på e-post, eller når ambassaden åpner igjen på mandag, sier Rikter. (©NTB)

Personvernpolicy