Dyr EU-strid

Tidligere denne måneden ble det kjent at EU-kommisjonen foreslår å fjerne antidumpingtiltakene mot norsk laksenæring.

Trond Davidsen, direktør for markedsadgang i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, ser det ikke som usannsynlig at EUs straffetiltak har kostet Norge opp mot en halv milliard kroner.

Direktør i FHL, Trond Davidsen, mener at Norge kan ha tapt en halv milliard på EUs straffetiltak mot norsk laks. Foto: Erlend Aas / Scanpix.

- Direkte har tiltakene kostet organisasjonene og bedriftene 100 millioner. I tillegg kommer det et tap ved at midler ikke er brukt på markedsutvikling. For hver krone man investerer i markedsaktiviteter, får man fire kroner igjen. Det er dokumentert. Så vi kan ikke utelukke at sluttregningen blir så høy som en halv milliard, sier han.

Davidsen får full støtte fra Lars Liabø i Kontali Analyse. Han er styreleder i nevnte selskap, som er et verdensledende analyseselskap med fiskeri og akvakultur som det viktigste arbeidsområde.

- At vi har tapt såpass med penger støtter jeg fullt og helt. Hvis vi hadde regnet på dette, så tror jeg at totaltapet ville blitt enda høyere. Men det er et komplisert regnestykke, og jeg kan ikke bare slenge ut et tall, sier han.

Kan søke erstatning

Det var i januar i 2006 at EU-kommisjonen innførte minstepriser for norsk laks til EU fordi de mente å ha funnet bevis for at norske oppdrettere hadde solgt laks til EU til en pris som lå under produksjonskostnadene, altså dumping.

Nå har altså EUs egne undersøkelser av laksenæringen ført til at det gjøres full retrett. EU fant rett og slett ingen bevis på dumping.

- Kan det bli aktuelt å søke erstatning for de pengene som er tapt?

- Regelverket åpner for å søke erstatning, men vi har ikke tatt stilling til dette ennå, sier Davidsen.

Har hele tiden avvist beskyldningene

Norske myndigheter og bedrifter har hevdet at prisene ikke er dumpet og at EUs egentlige mål med straffetiltakene er å beskytte egne oppdrettere, særlig i Skottland.

- Vi mener at prisene aldri har vært dumpet. Skottland har høyere produksjonskostnader enn oss, og vi er langt fremme når det gjelder effektivitet. Vi er blant de mest lønnsomme næringene, og ved å dumpe priser, ville vi vært ute av markedet for lengst.

Tror på slutten

Analytiker Lars Liabø tør ikke slippe jubelen løs, og vil vente med feiringen til 21. juli, når vi får vite om EU fjerner straffetiltakene mot norsk laks. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.

Å fjerne straffetiltakene er fremdeles bare et forslag fra EU-kommisjonen. Selv om det ennå ikke er fattet et vedtak om å fjerne antidumpingtiltakene, regner Davidsen med at forslaget betyr slutten for minsteprisene.

- Vi oppfatter det som at det er stor sannsynlighet at kommisjonens forslag blir stående. Det er mange motstandere mot tiltakene i EU, og det, kombinert med at det er mange land som følger kommisjonen, gjør at vi tror det blir et stort flertall for å avvikle 21. juli.

Lars Liabø er ikke like sikker:

- Jeg tar ingen seier på forskudd. Om vi får gjennomslag vet vi først når kunngjøringen foreligger 21. juli. Først skal bedriftene uttale seg, så skal forslaget til antidumpingkomiteen, og så skal det formelt godkjennes i ministerrådet, sier han.

Vil sidestilles med andre land

Når minsteprisene nå sannsynligvis fjernes, vil det gi en lettere adgang for norsk laks til det viktige EU-markedet.

- Det som i skjer er at Norge sidestilles med produsenter både i og utenfor EU. I praksis snakker vi om Skottland, Irland og Chile, mener Davidsen.

- Men hvorfor har ikke Chile møtt de samme tiltakene som Norge?

- Det er flere grunner til det. Blant annet er Chile definert som et u-land, og da gjelder egne regler. De står langt friere enn det Norge gjør.

Norske oppdrettere og deres organisasjoner skal jobbe aktivt mot sine kunder og søsterorganisasjoner i EU, pluss mot myndighetene i de respektive land.

- Vi påvirker industrien i de enkelte land direkte, som jobber mot sine myndigheter.

I fjor sommer falt en dom i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dommen ga Norge medhold i at det ikke er grunnlag for tiltakene. Det var norske myndigheter som hadde klaget inn straffetiltakene. Nordmennene har tolket dommen ensidig til sin fordel, men Kommisjonen har ikke villet innrømme noe nederlag.

Likevel tror Davidsen at WTO-dommen har hatt betydning for at EU-kommisjonen nå har lagt frem et forslag om å fjerne restriksjonene.