Som borgerkrigen

<p>En militssoldat i kamp med regjeringsstyrkene. Foto: Scanpix.</p>
En militssoldat i kamp med regjeringsstyrkene. Foto: Scanpix.

Freden er på vei tilbake til Beirut. Men utenfor hovedstaden fortsetter kampene mellom regjeringstilhengerne og den pro-syriske opposisjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter/Beirut): En ung gutt med tørkle rundt hode og et lite maskingevær og en mann i 30-årene inspiserer identitetskortene til libanesere på vei over grensen fra Syria. Ved grensen har militsmedlemmene bygd gravvoller av sand for å hindre syriske biler å slippe gjennom og unge, maskerte gutter med små maskingevær overvåker de som kommer inn, mens hæren står og ser på

De identifiserer seg ikke, men spør «hvem er du».

«Jeg er maronitt, fra nord», svarer libaneseren jeg kommer sammen med. «Bra for deg at du ikke er sjia», svarer mannen, før de lar oss spasere videre.

- Dette er akkurat som borgerkrigen på 70-tallet, sier den kristne libaneseren, mens vi venter på bilen med to kvinnelige familiemedlemmer som er kommet for å hente oss fra grensen til Beirut. Under den libanesiske borgerkrigen satte militiaer tilhørende forskjellige religiøse grupper opp veisperringer i områdene de kontrollerte. I de verste tilfellene kunne struper bli kuttet om bilpassasjerene trodde på feil gud.

Soldatene griper ikke inn ovenfor militiamedlemmene til the Future Movement, tilhørende Said Hariri, sønn av den tidligere anti-syriske statsministeren Rafiq Hariri, som ble drept i et attentat i februar 2005. Hæren forsøker å holde seg nøytral og unngå å ta side i den harde konflikten som raser i landet.

Fortsatte kamper

Lørdag 10. mai overlot president Fouad Siniora ansvaret for Hizbollahs omstridte private telefon-nettverk og den fremtidige skjebnen til den Hizbollah-assosierte sikkerhetssjefen ved flyplassen i Beirut til den libanesiske hæren. Samtidig ga hæren ordre om at væpnede militsgrupper må trekkes vekk fra gatene, en beslutning som sannsynligvis var koordinert med både regjeringen og opposisjonen.

Sjia-gruppene Hizbollah og Amal begynte allerede lørdag 10. mai å trekke militærstyrkene vekk fra gatene i Beirut, selv om de lovet at de ville fortsette å ta i bruk sivil ulydighet mot det opposisjonsgruppene ser på som en illegitim regjering.

Til tross for dette fortsatte militsgruppene til regjeringspartiet al-mustaqbal å være spredt omkring i områdene bevegelsen kontrollerer. Samtidig fortsatte kampene mellom regjeringstilhengere og motstandere i den nordlige byen Tripoli lørdag kveld og søndag morgen.

Også i de libanesiske fjellene omkring Beirut fortsatte kampene søndag mellom sjiamiitsen til Hizbollah og tilhengere av Walid Jumblatt, den mest markerte lederen for den drusiske religiøse minoriteten i Libanon.. Men en appell fra den anti-syriske lederne til en av hans rivaler om å bidra til en dialog mellom ham og Hizbollah ble av de fleste analytikere oppfattet som at Jumblatt allerede har innrømmet å ha tapt.

Minst fem ble drept og 12 skadet søndag, noe som bringer det totale antallet døde i hele landet opp til 49 personer. Totalt 150 har så langt blitt skadet i de pågående urolighetene. Søndag kveld rapporterte nyhetskanalen al-jazeera om at hæren har begynt å utplassere styrker i områdene der kampene har rast som verst den siste dagen.

Udyrene skjønner ingenting

- Folk er bevisste på hva som skjer, men udyrene der oppe skjønner ingenting, sier den kristne kvinnen i familien i bilen på vei til Beirut, med en klar pekefinger på både regjeringspolitikere og opposisjon. For å unngå mulige kidnappinger må vi kjøre lange omveier om kristne fjellandsbyer. En tur som vanligvis bare tar en og en halv time blir plutselig til tre.

Maronittene, en libanesisk gren av den katolske kirken, er rasende på politikerne som har ledet landet ut i dette uføret. Spesielt lar de sinnet gå ut over sjia-lederen Hassan Nasrallah.

- Han vil lage en iransk stat i Libanon, han har gått alt for langt.

Rolig i sentrum av Beirut

Politiske plakater og symboler preger gatene i Beirut, men sjiamilitsen til Hizbollah og al-Amal har for det meste trukket seg ut av de sentrale områdene av byen og dagliglivet har så vidt begynt å ta seg opp, med forsiktige kafégjengere og noen åpne butikker i ellers nesten helt folketomme gater. Mange er likevel forbitret over situasjonen.

- Det er én ting at Hizbollah kjemper mot Israel, men når de går til krig mot hverandre har det gått for langt, sier en ung sjiamuslim.

Men i Beirut er man vant til at det kan gå en kule varmt. Få har noen tro på at dagens situasjon vil lede landet ut i en ny borgerkrig. De fleste ABC Nyheter snakker med regner ikke med at situasjonen vil eskalere i retning av en ny borgerkrig, men de har heller ikke noen tro på en snarlig løsning på problemene i landet der borgerkrigen raste i 25 år fram til 1990.

Walkover for Hizbollah

Etter å raskt å ha tatt kontroll over situasjonen aksepterte sjiamilitsen å la den libanesiske hæren over gatene. Men opposisjonen er fortsatt sterkt tilstede bak kulissene.

«Hizbollah har demonstrert at de kan rykke ut raskt og effektivt. De har også demonstrert at de kan de kan dele ut kortene riktig og at de er klare for sluttspiller, noe andre i regionen ikke virkerl like flinke til», skriver Syria-eksperten Joshua Landis på bloggen Syria Comment.

Opposisjonen understreker at de bare har godtatt sine godt organiserte militsstyrker. Samtidig varsler den pro-syriske alliansen fortsatte aksjoner og sivil ulydighet og vil heller ikke heve blokkaden av flyplassen i hovedstaden Beirut, som ligger i Vest-Beirut, der sjiamilitsen står sterkt. Dermed ser det ut som islamitorganisasjonen står sterkere enn før de siste urolighetene begynte.

Oppfordrer til ro

På sin side oppfordret rådet til den arabiske ligaen, bestående av utenriksmininstrene fra de arabiske landene, til å få en slutt på bombene og skuddene og tilbaketrekningen av militsia-medlemmer. Toppmøtet ble holdt i Kairo, uten deltakelse fra den syriske utenriksministeren.

Men for opposisjonen er det ikke nok å bare trekke seg tilbake til gamle skanser. I et og et halvt år har Hizbollah og deres allierte forsøkt å styrte den pro-vestlige regjeringen med fredelige midler.

- De som står i veien for et kompromiss er de som sitter med makten. Verken opposisjonen eller makthaverne kan styre alene. Den eneste løsningen er at man setter seg ned og blir enige. Helt fra 70-tallet og fram til i dag har vi løyet for oss selv. Uten å sette oss ned og bli enige om hva slags Libaon vi ønsker, kommer problemene til å komme tilbake vært eneste tiår, sier Amr Ghandur fra det Enhetssenteret i Beirut til den arabiske nyhetskanalen al-Jazeera.

- Målet burde ikke bare være ro, men nasjonal enhet.

Personvernpolicy