Meny

Smarte barn – et luksusproblem?

Illustrasjonsbilde: Jon Eeg / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvordan skolen kan gjøre en utfordring til et problem.

Heidi Strandvik er styremedlem i Lykkelige Barn.Heidi Strandvik er styremedlem i Lykkelige Barn.

Hvert år starter ca. 60 000 barn på skolen i Norge. De aller fleste gleder seg til å starte på skolen, og motivasjonen for å lære er stor. Beklagligvis er det slik at noen av barna faller utenfor fra første skoledag. Noen fordi de har en bokstavdiagnose, andre fordi de har lærevansker som gjør at barna strever med skolearbeidet. Vi har heldigvis mange dyktige lærere og spesialpedagoger i skolen som er flinke til å identifisere og møte disse barna på deres premisser.

Dessverre er det en gruppe barn pedagoger ikke lærer noe om da de studerer, en gruppe barn som har blitt kostet under teppet og glemt - nemlig de høyt begavede barna, som tenker raskere enn andre barn. Hvorfor skal man så bry seg om disse barna spør du, de klarer seg jo selv.

Veldig mange av dem gjør heldigvis det. De finner seg til rette, får god oppfølging, tilpasser seg systemet og surfer igjennom skolen uten problemer av noe slag.

Utenfor støpeformen

Imidlertid er det dessverre slik at omkring halvparten av de barna, som kan betegnes som høyt begavet ikke klarer seg fint. Skoletiden blir en kjempeutfordring både for barnet selv, skolen og foreldrene. Omsetter vi dette til tall, blir dette omlag 1500 barn som hvert år faller utenfor skolen fordi de ikke passer inn i den formen som norske skolebarn støpes i. Hva er det som gjør at de ikke klarer seg i dagens skole? Dette er jo barn som har kapasitet til å bli våre fremste bidragsytere innen forskning og andre viktige samfunnsoppgaver som samfunnet skriker etter. De har kapasitet til å forstå komplekse sammenhenger og mange har et naturlig talent for matematikk og andre realfag som er en høyt skattet mangelvare.

Noen kjennetegn på høyt begavede barn er at de er barn med et høyt energinivå, de har evne til å konsentrere seg over lang tid, de lærer raskt og har en hukommelse vi andre bare kan ønske oss. Når et høyt begavet barn ikke blir møtt av skolen med faglige utfordringer vil de raskt kjede seg og vil da ta ut energien på måter som ikke er ønskelige. Dette fører ofte inn i en spiral med PPT og BUP, der utredning gjennomføres og mulige diagnoser blir drøftet.

Mange av barna blir identifisert gjennom utredning som ofte tar veldig lang tid. Er det noe disse barna ikke har, så er det god tid.

Meningsløs repetisjon

Tenk deg at du selv må sitte 5 timer hver eneste dag og repetere noe du lærte for to år siden. Mange kan lese, skrive og regne da de begynner på skolen, da er det meningsløst å begynne å lære bokstavene. Tenk deg at du har lært noe etter å ha gjort det en eller to ganger, da er det meningsløst å måtte repetere det samme ti ganger til.

Det tar dessverre ikke lang tid før de uendelige repetisjonene og terpingene på samme stoff tar livet av alt som heter motivasjon og lærelyst. Når dette først har skjedd, er det en lang og vanskelig jobb å motivere disse barna til å komme i gang igjen med skolearbeidet. Barn som kunne vært en kjemperessurs for skolen, blir i stedet til urokråker og problembarn, fordi de mangler utfordringer.

Tidlig identifisering og vilje til å gripe fatt i utfordringen er derfor av største viktighet. For at skolen skal bli flinkere til å identifisere disse barna er det en selvfølge at kunnskap om høyt begavede barn må inn i utdanningen til framtidens lærere. Dette betinger en vilje til å se problemet fra politikerne, utdanningsinstitusjonene, Utdanningsforbundet, og ikke minst fra lærerne selv.

Tilpasset opplæring

For at disse barna skal oppleve en meningsfylt hverdag er de helt avhengige av at de er heldige i trekningen med læreren sin. Noen lærere evner å se disse barna og møte deres behov. Dette er kloke lærere som er villige til å gjøre den ekstra lille innsatsen for at også disse barna skal oppleve skolen som meningsfylt. Enkle tiltak som ekstra utfordringer i form av fordypningsoppgaver, bli tatt ut i speedgrupper noen timer i uka, få lov til å jobbe på høyere nivåer i de enkelte fagene, hospitere på høyere klassetrinn eller hoppe over et år er eksempler på noe skolen kan gjøre for disse barna, uten at det krever mye ekstra ressurser. Det er dette som kalles tilpasset opplæring, en rett alle skolebarn har.

Ikke alle barn er like heldige med læreren sin. I beste fall kan læreren unskyldes med at han ikke vet bedre, han har jo aldri lært noe om disse barnas utfordringer.

I verste fall møter man lærere som velger å ikke se, selv om øynene er oppe. Det er lærere som ikke er villige til å gjøre en ekstra innsats, selv om barnet er identifisert som høyt begavet. Er det da på sin plass å spørre om det ikke er lov til å være flink i norsk skole? Er det slik at likhetstanken har blitt forstått slik at alle skal lære likt og behandles likt uavhengig av hva utgangspunktet er?

Jeg velger å tro på den gode læreren. Jeg velger å tro at det er uvitenhet som gjør at barn ikke får den opplæringen de har forutsetninger for og krav på, at det er uvitenhet som gjør at man ikke ser konsekvensen av å ikke møte disse barna.

For konsekvensene kan bli store, med både menneskelige og økonomiske konsekvenser vi som samfunn ikke kan være bekjent av.

Spennende utfordring eller stort problem?

Vi vet fra forskning i Tyskland og Sveits at av høyt begavede barn som ikke blir identifisert, sett og møtt med riktige tiltak fra skolen, så havner opp mot en tredjedel i behandlingsapparatet som ungdom og voksne. Det foreligger lite forskning på høyt begavede barn i Norge. Vi vet derfor ikke om resultater fra andre land kan overføres til vårt land.

Mitt forslag til politikere, utdanningsinstitusjoner og skolen er at vi søker å unngå at behovet for å finne ut om dette gjelder i Norge melder seg. Skal vi unngå det, må skoleverket ta inn over seg at det som i utgangspunktet er en spennende utfordring, lett kan bli et stort problem.

For styret i Lykkelige Barn

Heidi Strandvik

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus