Meny

Plateanmeldelser

Gul og blå

Gul og blå

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les anmeldelsene av Doktor Kosmos, Tobias Fröberg, Nina Kinert og Tingsek sine nye plater.

Doktor Kosmos: Hallå? (Nons/Bonnier Amigo)

Karakter: 8 av 10

«Hallå?» er noe så sjeldent som et rasende morsomt konseptalbum fylt med en gjeng fantastiske låter som sitter som ei badehette uavhengig av innhold og humor.

Likevel er det ideen, eller kanskje bedre konseptet, som bidrar mest til at «Hallå» aldri må slåss om utjevningsmandat. Låter som «Doktor Kosmos Lägger Upp En Mediestrategi», «Doktor Kosmos Har Bandmöte» og «Doktor Kosmos Skriver Ett Öppet Brev Til Sina Fans», er bare tre av 10 låter som forteller historien om bandets i dobbel fortstand hysteriske mediestrategi.

I sitt åpne brev til fansen heter det for eksempel:

Ni kan pissa pappa på pungen
Ni kan skita mamma i munnen
Vi vill inte mer veta av er
Vi vil inte längre ha kvar er
Hejdå!

Et mediestrategisk grep som selvfølgelig ikke kan slå feil. Og bare et av mange innblikk i hvordan Doktor Kosmos skal erobre verden med sin musikk. Men om du er Moderat inngår du definitivt ikke i bandets planer:

Du är det snyggaste jag sett och gillar rätt musik
Du har sjukt rolig humor och fantastisk knullteknikk
Du skriver dramatik och läser kvantmekanik
Men tack och hei
Nästa tjei
För du er Moderat
Pissmoderat
Moderat
Kukmoderat

Doktor Kosmos lager intelligent pop med store mengder humor, ironi, sarkasme, fandenivoldskhet og energi. Hva bandet egentlig mener er selvfølgelig umulig å vite, men er ting er sikkert: Doktor Kosmos har laget et popalbum som både får deg til å le, reflektere og vrikke på rompa.

Nina Kinert: Pets&Friends (Another records/Bonnier Amigo)

Karakter: 7 av 10

På sitt tredje album har svenske Nina Kinert laget noen tekster som bør skremme vannet av godt voksne menn som har tilbrakt mange netter i selskap med det annet kjønn. «I Shot My Man» og «Love Affair» er bare to eksempler på låter med mord i blikket.

Men frykt ikke, «Pets & Friends» er først og fremst et flott album som tør å være sært og tilgjengelighet på en og samme tid. Ane Brun og Britta Persson bidrar med fine harmonier og lydbildet er både nakent og lekent. Av og til fremstår detaljene i lydbildet som små lydinstallasjoner som sakte men sikker pumper liv i låtene.

Duetten «A-Worn Out» med kjæresten, Love Olzon, er både nydelig og sjarmerende. «Beast», «Love Affair» og «Combat Lover» trenger litt mer tid, men vokser seg store og sterke etter noen runder i spilleren. Selv albumets harde nøtt, «The Art Is Hard», våkner etter hvert til liv.

Liker du Ane Brun, liker du helt sikkert også «Pets & Friends». Kinert og Brun blander nemlig pop, rock og country på en måte som gjør dem til musikalske søsken.

Tobias Fröberg: Turn Heads (Fire Egg/Playground)

Karakter: 7 av 10

Tobias Fröberg er en herlig fyr fra Gotland som lager musikk som banker på den smale døren til pophimmelen. Om han ikke slipper inn er det trolig blåveisen på coveret og ikke musikken som har skylden. Ei heller lydbildet som skinner om kapp med sola.

Om jeg sier at Tobias' musikk leker seg et sted mellom Ed Harcourt, Håkan Hellström, Jens Lekman og Rufus Wainwright, treffer jeg nesten blink. Og som alltid ligger både The Beatles og Beach Boys på lur et eller annet sted. «Just Behind A Brickwall» er for eksempel en nær slektning av sistnevntes «God Only Knows».

Åpningslåta «Blissful» er en knallbra poplåt som ville passet godt inn på samtlige av Håkan Hellströms plater, mens Rufus Wainwright ganske sikkert hadde betalt en god slump for både tittellåta og «She's Becoming Her Mother Again».

Akkurat som Nina Kinert får Tobias besøk av Ane Brun, noe som funker bra. Likevel er det Kathryn Williams som stikker av med prisen «platas kvinne» for sangprestasjonene på fine «Take It Easy».

«Turn Heads» er et album som går litt rundt seg selv uten å miste retningen. Du vet hva du får, samtidig som låtene er så gode at du ikke kan unngå å stoppe opp og lytte. Tobias er rett og slett en fin fyr med en herlig blåveis.

Tingsek: Too Many Feelings At The Same Time (V2/Universal)

Karakter: 7 av 10

Magnus Tingsek lager en form for funky soulpopjazz som bør gå rett hjem blant folk som liker å danse når de hører på musikk. Og selv om produksjonen er moderne og ganske så strøken lukter det både sex, disko og 70-tallet av flere av låtene. Det faktum at den coole duden fra Sverige har valgt kombinasjonen lue, dress og slagstøvler som hipster-antrekk, er selvfølgelig et kjempepluss for de av oss som er opptatt av den slags.

Kombinasjonen fine harmonier, deilige strykere, fete blåsere og gode melodier gjør det vanskelig ikke å like «Too Many Feelings At The Same Time». På sett og vis fremstår Tingsek som en litt sleip fetter av svenskenes nye wonderboy, Salem Al Fakir. At han dessuten har skrevet låtene, jobbet fram arrangementene og står bak produksjonen, gir selvfølgelig ekstra pluss i margen.

Har du vondt for å svelge Tingseks deilige melodilinjer, lekne arrangementer og stilige stemme, har du enten har hatt en veldig dårlig dag på jobben, eller kanskje bedre: puttet feil plate i cd-spilleren.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus