Meny

Tar ikke ansvar

Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verken justisministeren eller helseministeren vil ta ansvaret for at politiet håndterer syke mennesker - som ikke er farlige - med makt.

Dette er saken

Daglig rykker politiet ut og håndterer syke mennesker med makt. Når den syke ikke er farlig kan det være brudd på menneskerettighetene, mener menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune.

Hillestad Thune mener det kun unntaksvis bør være behov for politiets hjelp. 

Seniorrådgiver i Politidirektoratet, Asbjørn Gran, bekrefter overfor ABC Nyheter at det er i de tilfellene der pasienten regnes som farlig for seg selv eller andre at politiet kan kalles inn for assistanse. Likevel sier han at antallet slike saker som politiet involveres i har sammenheng med kapasitet i helsevesenet.

Politiet i Oslo håndterte alene omlag 1000 slike saker fra 2005 til 2007. 

Helse Bergen opprettet i 2005 en psykiatrisk ambulansetjeneste. Siden den gang har man sett en dramatisk nedgang i bruk av politi i slike saker. Tjenesten, som er den eneste av sitt slag i Norge, kombinerer ambulansepersonell med psykiatripersonell.

- Tilbakemeldingene vi har fått hittil er udelt positive. Både pasienter og pårørende er meget glade for at tjenesten er opprettet, sier Jarle Johannessen som er leder for psykebilen i Helse Bergen.

- Dette er åpenbart veien å gå. Man må følge det eksempelet, mener Gro Hillestad Thune. 

I 2006 fremmet Frp et forslag om at ordningen med psykiatrisk ambulanse skulle opprettes i alle helseforetakene etter modell fra Helse Bergen.

Forslaget fikk ikke gjennomslag.

I forrige uke skrev ABC Nyheter at politiet daglig rykker ut og håndterer syke mennesker med makt. Dersom pasientene ikke er farlige kan dette være brudd på menneskerettighetene, mener menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune.

Men overfor ABC Nyheter skyver både helseministeren og justisministeren ansvaret over på andre.

I en kommentar, via en informasjonsmedarbeider, sier Knut Storberget:

- Dette er Helse- og omsorgsdepartementet sitt ansvarsområde. Det at politiet utfører disse oppdragene er nærmest som ren service å regne.

Helseminister Sylvia Brustad har heller ikke ønsket å kommentere saken direkte overfor ABC Nyheter, men statssekretær Kari Henriksen sier i en e-post:

- Departementet er opptatt av at mennesker som trenger akutt behandling, skal få dette raskt og på en verdig måte. Etableringen av akutte ambulante team i helseforetakene er et viktig virkemiddel for å få til dette og for å redusere bruken av tvang. Erfaringer så langt viser at slike team har gitt gode resultater ved flere av DPSene (Distriktspsykiatriske sentrene red.anm.).

Opp til helseforetakene

Som eneste sted i Norge har Bergen opprettet tjenesten psykiatrisk ambulanse, noe som har resultert i en dramatisk nedgang i bruk av politi i slike saker.

I 2006 fremmet Frp et forslag om at ordningen med psykiatrisk ambulanse skulle opprettes i alle helseforetakene etter modell fra Helse Bergen. Men da - og nå - skjøv helseministeren ansvaret over på hvert enkelt helseforetak.

- De regionale helseforetakene har ansvar for å finne gode løsninger tilpasset lokale forhold. Når det gjelder spørsmålet om psykiatrisk ambulansetjeneste kan dette være ett av flere tiltak, som er særlig aktuelt i større byer, skriver statssekretær Kari Henriksen.

- Brustad har misforstått

Jarle Johannessen, som er leder for den psykiatriske ambulansetjenesten i Helse Bergen, mener at Brustad blander kortene når hun trekker frem ambulante team i denne debatten:

- Jeg tenker Brustad har misforstått litt hvordan vi fungerer og hvilke oppdrag vi tar. Ambulante team rykker ut for å samtale med pasienten, se hvilket hjelpebehov pasienten har, prøve å finne andre løsninger enn innleggelse og så videre.

- Psykiatrisk Ambulanse driver transport av pasienter. Der vi ser at det ikke er behov for innleggelse, tar vi kontakt med ambulant team og avtaler videre oppfølging med dem.

- Ambulant team bruker også oss til transport når de selv ikke er i stand til å ta seg av pasienten videre. Psykiatrisk ambulanse tar de mer krevende pasientene som ikke andre kan ta seg av, ved akuttinnleggelser til sykehus, hovedsakelig tvangsinnleggelser. Så min mening er at vi dekker to vidt forskjellige behov, sier Johannessen.

Berører begge departementene

Johannessen får støtte fra Nina Berg, som har skrevet bok om sine erfaringer som pårørende til en psykiatrisk pasient.

- De ambulante teamene skal komme hjem og snakke med den syke hjemme. Å bringe en psykiatrisk pasient til behandling er et syketransportoppdrag som skal foregå på respektfullt og verdi vis. Det ene utelukker ikke det andre, sier hun.

Berg møtte i 2006 justisminister Knut Storberget og helseminister Sylvia Brustad for å fortelle om sine opplevelser.

- Mitt poeng, som Storberget den gang sa seg enig i, er at syketransporten av psykisk syke slik den nå foregår, berører både justisdepartementet og helsedepartementet, siden både politi og helsepersonell er involvert, sier Nina Berg, som blant annet opplevde at politiet slang hennes syke sønn i bakken og fraktet ham bort i håndjern.

- Siden begge departementer styres av AP-politikere fra sogar samme fylke, mente jeg at forholdene lå optimalt til rette for å få til en forandring, dersom man virkelig ønsket det. Men det gjør man tydeligvis ikke, sier Berg.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus