Meny

Terroren truer Sahara

Bibliotekaren og museumsamleren Seif al-Islam er mer opptatt av gamle islamske skikker enn dagens terrorproblemer. Alle foto: Lars Akerhaug.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et av verdens fattigste land er mulighetene for økonomisk vekst og investering truet av terrornettverket Al-Qaida.
Fakta

Al-Qaida-nettverket i det islamske Maghreb, tidligere kjent som Salafistgruppen for misjon og kamp (Groupe Salafiste pour la Prédication et le Combat), er en islamsk ekstremistgruppe som kjemper mot algeriske myndigheter for å opprette en islamsk stat. Gruppen deler generelt Al-Qaidas verdenssyn, men enkelte observatører stiller spørsmålstegn ved hvor sterke de operasjonelle forbindelsene til terrornettverket egentlig er.

 

Gruppen springer ut fra Algerie, men miljøet har trolig forgreininger til Mali samt libyske islamister i eksil i Algerie. Gruppen antas i å være involvert i smugling og andre kriminelle aktiviteter langs grenseområdene i Mauritania, Mali, Niger, Libya og Chad. Etter drapet på fire franske turister i Aleg i Mauritania tok gruppen på seg ansvaret for aksjonen. Gruppen tok også ansvar for to blodige bombeangrep i hovedstaden Alger i 2007.

 

USA har etter 11. september vist økt interesse for utviklingen i regionen og holdt i 2005 øvelser der amerikanske spesialstyrker trente soldater fra Algerie, Senegal, Mauritania, Mali og Chad for å bekjempe terrorister.

Hovestaden hadde 617 moskéer i 2007, fordelt på bare 881,000 inbyggere. Her fra den hvite moskéen, bygd etter modell fra moskeér i den arabiske golfen.Hovestaden hadde 617 moskéer i 2007, fordelt på bare 881,000 inbyggere. Her fra den hvite moskéen, bygd etter modell fra moskeér i den arabiske golfen.

I ørkenstaten Mauritania har islam tradisjonelt vært preget av mystikk og eldgamle tradisjoner. Men nå popper radikale, ekstremistiske strømninger opp i randen av Sahara-ørkenen.

- Vi har arrestert alle terroristene, landet er sikkert og trygt for alle investorer, sa statsminister Zeine Ould Zeidane på det arabiske økonomiske forumet i Beirut. Uttalelsene kom i etterkant av en serie arrestasjoner av medlemmer mistenkt for å være tilknyttet Al-Qaida i Nord-Afrika.

Julaften 2007 ble fire franske turister drept i Mauritania. Al-Qaida tok senere på seg ansvaret for aksjonen. I romjula ble to politimenn drept i en aksjon nord i landet og 1. februar ble tre skutt og skadet i et angrep nær den israelske ambassaden i hovedstaden, blant dem en fransk kvinne.

Terror truer økonomien

Mauritania hadde en sterk økonomisk vekst i 2007 og med 7 prosent vekst i økonomien ligger landet på toppen i regionen, til tross for at vanlige mauritaniere er svært fattige. Nå truer terrortruslene den økonomiske veksten.

Organisatorene av det årige Dakar-rallyet avlyste 4. januar det to uker lange racet som skulle ha beveget seg over 6000 kilometer gjennom Sahara-ørkenen etter angrepene på de franske turistene. Åtte av de femten etappene skulle ha funnet sted i Mauritania. Men myndighetene er fortsatt optimister.

- Vi har et sterkt investeringsklima og sterke forpliktelser for store prosjekter i jern- og oljeutvinning, hevdet presidenten da han besøkte den libanesiske hovedstaden Beirut.

Al-Qaida ønsker nye baser

Vestlige terroranalytikere har i flere år pekt ut Sahara-ørkenen som et av områdene hvor terrornettverket Al-Qaida søker å etablere nye baser, etter at nettverket har blitt tvunget på defensiven i Irak.

Sommeren 2005 sted øvde amerikanske styrker i ørkenen i Mauritania, bare noen få uker før den pro-amerikanske diktatoren Ould Tayah ble styrtet i et ublodig militærkupp.

Regjeringstalsmannen Mamadou Bâ avviser at terroren er et problem for landet .Regjeringstalsmannen Mamadou Bâ avviser at terroren er et problem for landet .

Franske myndigheter har satt landet på listen over steder de advarer franske statsborgere å besøke, mens myndighetene i Nouackhoutt er opptatt av å benekte at terrornettverket har noe fotfeste i landet. Regjeringen betoner at de islamske tradisjonene i landet er moderate.

Mauritania er «muslim wa musalim», muslimsk og fredelig, hevder både myndighetene og de fleste mauritanierne ABC Nyheter snakker med i landet.

Sterke islamistbevegelser

99,8 prosent av befolkningen i landet er muslimer og religionen er til stede overalt i dagliglivet. Antallet moskeer i Nouackhoutt har vokst fra 25 moskeer på 80-tallet, til hele 617 moskeer i 2002. Mange av moskeene er finansiert av arabiske gulf-stater, som dyrker en fundamentalistisk variant av islam.

Gjennom 80-tallet, da landet ble styrt av diktatoren Maaouya Ould Sid'Ahmed Taya, vokste islamistbevegelsene fram i det stille, i skyggen av militærdiktaturet. Ved inngangen til det nye årtusenet fikk islamistbevegelsene en stadig mer merkbar politisk rolle. Islamistene gikk fra å spre det religiøse budskapet til å agitere for en slutt på diktaturet, og for at landet skulle bryte alle forbindelser med Israel.

Islamistlederen Jamil al-Mansour bedyrer at bevegelsen ønsker demokrati, ikke prestestyre.Islamistlederen Jamil al-Mansour bedyrer at bevegelsen ønsker demokrati, ikke prestestyre.

- Det tidligere regimet angrep også moderate islamister, noe som skapte grobunn for ekstremisme, sier Mohammed Jamil Ould al-Mansour, en av de fremtredende mauritanske islamistene og presidentkandidat for partiet TAWASUL under de første frie presidentvalgene i landets historie i 2007.

Moderate islamister

Bevegelsen islamistlederen Mansour representerer har forbindelser til det muslimske brorskapet, verdens største islamistiske nettverk, men ovenfor ABC Nyheter bedyrer islamistlederen at bevegelser er motstandere av vold og tilhengere av demokrati.

- Vi er moderate, avviser bruk av vold og opererer som et vanlig politisk parti i Mauritania. Vi er absolutte tilhengere av demokrati. Om et kommunistparti fikk flertall ved valg i Mauritania ville vi godtatt det.

Islamistene har i dag valgt å gå i opposisjon til regjeringen, som de mener gjør for lite for å rette opp sosiale ulikheter og er trege med å innføre mer islamsk lovgivning, men regjeringstalsmann Mamadou Bâ oppfatter det ikke som problematisk at de muslimske brødrene opererer i landet.

- De fordømte drapene og volden og så vidt jeg vet tror de på demokrati, og praktiserer en fredelig politikk inntil videre. De tar del i den politiske prosessen, sier han.

- De kan til og med hjelpe oss i kampen mot terror.

Svake terrornettverk

Selv om framveksten av islamske nettverk og organisasjoner er både tydelig og synlig, blånekter nesten alle mauritaniere overfor ABC Nyheter for at islamske terrorgrupper eksisterer i landet. Vestlige terroranalytikere har pekt på religiøse skoler i ørkenen som rekrutteringsstasjoner for radikal ekstremisme, en påstand som blir sterkt imøtegått av regjeringen.

- Det finnes ikke islamske skoler eller militære nettverk for Al-Qaida i Mauritania, hevder regjeringstalsmann Mamadou Bâ.

- Vi har oversikt over alle som underviser religion. Det finnes ingen som underviser jihadistisk tankegang, eller oppfordrer til å drepe utlendinger i landet.

Regjeringstalsmannen og den opposisjonelle islamistlederen al-Mansour er unisont enige i at terrorproblemet bare dreier seg om at ungdom tiltrekkes av ideer utenfra.

- Det er to grunner til at radikalismen vokser fram. For det første at folk utsettes for sosial urettferdighet og at man opplever en motsetning mellom idealene man har, og samfunnet man lever i. Folk velger å ta tilflukt i ekstreme løsninger, sier al-Mansour.

Religion er en integrert del av dagliglivet i Mauritania. Her fra hovedmoskéen i Nouakchott.Religion er en integrert del av dagliglivet i Mauritania. Her fra hovedmoskéen i Nouakchott.

- Selvsagt finnes det tilhengere av jihadistisk ideologi, men det finnes ingen organisasjoner eller nettverk som forsvarer en slik tankegang.

Fransk turistfrykt

Men franske turister, som har pleid å komme i hundretall hver uke til ørkenoasene i Sahara, ser ikke helt ut til å stole på mauritaniernes forsikringer, og har i stor grad forlatt landet.

Turist-droppen kommer på bakgrunn av at Frankrike, som eneste europeiske land, har advart sine statsborgere mot å reise dit. Etter hva ABC Nyheter erfarer har ikke norske myndihgeter vurdert å ta tilsvarende skritt.

Det var på bakgrunn av franske terroradvarsler at arrangørene av det tradisjonelle rallyet mellom Paris og Dakar i Senegal valgte å avlyse løpet som skulle ha gått gjennom den mauritanske ørkenen. Mange mauritaniere reagerte svært negativt på avlysningen, og med enda mer sinne over avgjørelsen om å flytte løpet permanent til Sør-Amerika.

Fortsatt gode forbindelser

Franske terroradvarsler og avlysningen av Dakar-rallyet truet med trøbbel for de tradisjonelt svært gode relasjonene mellom Mauritania og den tidligere kolonimakten. Men i følge den mauritanske regjeringstalsmannen er det ikke lenger noe som truer de gode forbindelsene.

- De problemene som var mellom oss etter terrorhendelsene ble løst etter en uke, sier presidentens talsmann Abdoulaye Mamadou Bâ. Frankrike har også gitt Mauritania en økonomisk kompensasjon for de tapte inntektene fra løpet i 2008.

- Frankrike gir ubegrenset støtte til Mauritania, som nå står ovenfor en hvileløs kamp mot disse organiserte kriminelle nettverkene, sa den franske utenriksministeren Kirchner under et besøk i hovedstaden Nouackhoutt 7.-8. februar.

Kulturell islamsk terror

Abdulullahi Harmatullah, representant for Journalister uten grenser, tar til motmæle ovenfor en unison enighet om at radikal islamisme ikke er et problem i landet. Han er enig i at flertallet av islamistene er moderate, men mener samtidig at al-qaeda er i ferd med å få fotfeste.

Journalisten peker på salafist-nettverkene, grupper som er opptatt av å følge de islamske levereglene så nøye som overhodet mulig.

«Ved siden av det muslimske brorskapet finnes det salafistiske retninger som avviser å delta i det politiske livet, fordi de mener at det betyr å underkaste seg noen andre enn Allah. Disse har forbindelser til Al-Qaida gjennom salafistnettverket i Al-Jazeera», skriver journalisten, som blir sett på som en «fiende» i enkelte islamske miljøer, i den libanesiske avisen al-akhbar, 8. januar.

Fritt leide for terrorister

Journalisten fra den internasjonale journalist-organisasjonen beskylder også myndighetene for å ha tillatt Al-Qaida å operere nord i landet, i bytte mot at terrororganisasjonen holdt fingrene unna Mauritania.

- Dette stemmer overhodet ikke, hevder regjeringstalsmann Mamadou Bâ.

Han bedyrer at muslimene i Mauritania ikke har noen tilknytning til radikal islamisme, men tilhører den tradisjonelle maliki-lovskolen, en retning innenfor den sunnimuslimske hovedretningen av islam.

- Vi er maliki, ikke salafister, og salafister er ikke det samme som jihadister, de som oppfordrer til å drepe utlendinger.

Harmatullah er enig i at terrornettverket ikke er stort, men innrømmer at de radikale islamistene, har vunnet større terreng de siste årene.

- Problemet er like mye den kulturelle dominansen til salafistorganisasjonene. Det er en form for kulturell terror, sier han i en kort kommentar til ABC Nyheter.

Islamsk mystikk

I ørkenoasen og turist-senteret Chinguetti, midt i Sahara-ørkenen, er det få tegn til terrornettverk, men heller ingen turister. Franske turister, som vanligvis flyr med charter direkte fra Paris på jakt etter ørkenmystikk, har latt seg skremme av franske terroradvarsler.

Men mauritanierne ABC Nyheter møter på stedet er mer opptatt av å betone likhetene mellom islam og kristendom, som han mener blir eksemplifisert i en gammel skikk fra området, der man drikker blekket fra muslimenes hellige bok, Koranen.

- Vi tror det gir god helse å drikke koranen, sier Ahmed Seif al-Islam, bestyrer for et lite koran-bibliotek i oasen, som er et fordums senter for nord-afrikansk islamsk lærdom, og av og til kalles «den 7. helligste byen i islam».

Han sammenlikner den gamle tradisjonen med hellige katolske drikkefonter, og bekymrer seg ikke for spredningen av islamsk terrorisme, til tross for merkbart færre turistbesøk.

- Religiøse retninger er nødt til å respektere hverandre, sier han imøtekommende.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus