Vil fortsette kampen

Senator Hillary Clinton smiler fortsatt etter en knapp seier ved nominasjonsvalget i Indiana og et solid nederlag i North Carolina tirsdag. Foto: REUTERS/ John Gress/SCANPIX
 Senator Hillary Clinton smiler fortsatt etter en knapp seier ved nominasjonsvalget i Indiana og et solid nederlag i North Carolina tirsdag. Foto: REUTERS/ John Gress/SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senator Hillary Clinton lover å fortsette kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg fortsetter kampen inntil en kandidat er klar, sier Clinton til pressen i West Virginia, som avholder nominasjonsvalg neste uke.

– Jeg skal jobbe så hardt jeg kan for å bli den kandidaten, lovet hun onsdag.

Superdelegater avgjør

Etter Demokratenes nominasjonsvalg i North Carolina og Indiana er det klart at Hillary Clinton ikke kan sikre seg nok delegater i valg. Nå avgjør superdelegatene.

Tirsdagens valg i Indiana ble en thriller, der målingene viste en ledelse for Clinton på over 10 prosentpoeng da valglokalene stengte, ifølge TV-stasjonen CNN. Det endelige resultatet ble seier for Clinton med knappest mulig margin (51-49).

Hennes forhåpninger om å vinne North Carolina forsvant fort, og Barack Obama kunne tidlig erklære seg som seierherre, noe sluttresultatet bekreftet (56 prosent mot Clintons 42).

De delstatene som gjenstår, vil ikke gi Clinton nok stemmer til å vinne nominasjonskampen selv om hun skulle erobre alle delegatene. Hun kjemper nå i motbakke, men nekter å kaste inn håndkleet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slaget er tapt

Tirsdagens valg viser samme mønster som har gått igjen lenge: Obama har taket på de svarte velgere, mens Clinton har sin styrke i den hvite arbeiderklassen i industristatene.

– Jeg tror slaget er tapt for Clinton, ikke minst fordi stadig flere superdelegater velger å satse på Obama, også mange som tidligere har vært regnet som klare Clinton-tilhengere, sier professor Ole O. Moen ved Universitetet i Oslo til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han tror også at Clinton vil velge å henge med helt til siste stemme er talt opp i det siste nominasjonsvalget i begynnelsen av juni. Da gjenstår bare den avgjørende opptellingen av superdelegatene, noe som kan trekke ut helt til Demokratenes landsmøte i slutten av august.

Superdelegatenes rolle

– Superdelegatene skal ta stilling til hvilken kandidat som har størst mulighet til å vinne over Republikanernes John McCain i presidentvalget 4. november. Den siste uken har vinden blåst i retning av Clinton, sier hennes valgkampleder og tidligere partileder Terence McAuliffe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Clinton har ennå ikke gitt opp håpet om å vinne fram med sitt synspunkt om at delegatene fra Florida og Michigan skal telle med. Demokratenes sentrale partiledelse har fratatt delegatene stemmeretten fordi lokalpartiene valgte å fremskynde valgene – stikk i strid med sentralledelsens ønske.

New York-senatoren drev aktiv valgkamp i begge disse delstatene og vant stort, men Obama holdt seg borte. Hvis valgresultatet ikke skal telle, skal heller ikke superdelegatene fra disse to store og folkerike delstatene regnes med.

Landsmøtet avgjør

Clinton tviholder på at superdelegatene må stå fritt til å velge side ut fra en totalvurdering av situasjonen. Obama understreker derimot at superdelegatene ikke må underkjenne folkeviljen og stemme annerledes enn det velgerne har gjort i hver enkelt delstat.

– Skulle Obamas syn bli utslagsgivende, må senatorene Edward Kennedy og John Kerry skifte side og stemme for Clinton, siden hun vant Massachusetts, sier professor Moen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis Clinton velger å henge med og ikke innrømme nederlaget, blir det landsmøtet som tar den endelige beslutningen. Det har skjedd før, senest i 1984 da superdelegatene ble utslagsgivende.

I 1952 ble Demokratenes kandidat Adlai Stevenson valgt på landsmøtet etter kampvoteringer. Og på partiets landsmøte i 1968 var det partibossene, med Chicagos Richard Daley i spissen, som til slutt avgjorde nominasjonen – ikke folket i valg. (©NTB)